Stortingspartiene Svarer Nett
NETTSELSKAPER: Norge har innført nye regler som skal hindre kryssubsidiering av tjenester eller at enkelte aktører får særlige fordeler. Reglene medfører imidlertid økt byråkrati og høyere administrative kostnader. Foto: Jill Johannessen
Skal Norge ha strengere regler enn EU?

Valg21: Usikker fremtid for funksjonelt skille

Energi

En rekke små og mellomstore nettselskaper lever i uvisse om hvor lenge de må følge regler som medfører økt byråkrati og økte kostnader til administrasjon – og som er 10 ganger strengere enn EU.

Debatten har gått høyt og lavt om såkalt funksjonelt og selskapsmessig skille de siste årene. Kort fortalt går dette ut på at man vil skille ut konkurranseutsatt virksomhet hos nettselskapene, slik at man reduserer risiko for kryssubsidiering av tjenester eller at enkelte aktører får særlige fordeler. Av samme årsak ønsker man også at ledelsen i nettselskapet ikke skal delta i ledelsen av andre selskap i konsernet som driver annen virksomhet.

– Intensjonen bak reglene er god nok, men for mindre nettselskaper med få kunder blir dette bare et innviklet byråkrati som ikke har noen positiv effekt, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

Det har ikke vært et spørsmål om man skal innføre funksjonelt og selskapsmessig skille, men hvor store selskapene må være for at reglene skal gjelder. Man har diskutert en grense på færre enn 100.000, 30.000 eller 10.000 kunder. EU har valgt å gi fritak fra reglene for alle selskaper med færre enn 100.000 kunder, mens Norge har valgt å være 10 ganger strengere ved å sette grensen på 10.000 kunder.

De nye reglene trådte i kraft 1. januar og 12. mars tidligere i år. Nettselskapene har imidlertid en overgangsperiode fram til 1. januar 2022 før alt skal være på plass.

– Samfunnsbedriftene mener man må skjerme de minste nettselskapene for høyere kostnader som følger av å ansette en rekke nye ledere og gjøre store administrative endringer. Ikke minst fordi denne kostnaden automatisk belastes strømkundene gjennom økt nettleie. Det finnes ikke ett eneste eksempel på kryssubsidiering hos de mindre nettselskapene i Norge, og vi stiller oss derfor totalt uforstående til ønsket om så strenge regler, sier Bjelland.

Borgerlig samling

Det var regjeringen til Erna Solberg som gikk inn for å sette en grense ved 10.000 kunder.

– Høyre støtter regjeringens forslag om at krav til funksjonelt skille bare skal gjelde for nettselskaper som har flere enn 10.000 kunder. Det er viktig at alle nettselskapene forholder seg til samme sett med reguleringer. Samtidig er det noen selskaper som har så få kunder og lav omsetning at kravet om funksjonelt skille vil være en uforholdsmessig stor ulempe. Ved fastsettelse av nedre grense må det tas hensyn til at Norge har en nettselskapsstruktur med mange små nettselskaper, og denne strukturen vil ikke være sammenlignbar med europeiske land med få og store selskaper, skriver partiet.

Frp er enig med Høyre og begrunner det med at det ivaretar forbrukerne som finansierer nettselskapene.

– Formålet med endringene er å forhindre kryssubsidiering og ikke-nøytral opptreden mellom nettvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet. Kraftforetak med over 100.000 nettkunder har i flere år vært underlagt kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille, og nå vil disse kravene gjelde også for de mindre kraftforetakene, mener Frp.

Splittet i sentrum

Venstre har ikke tatt stilling til hva partiet mener om funksjonelt og selskapsmessig skille. KrF og Sp har kommet til motsatte konklusjoner:

– En grense på 100.000 nettkunder i Norge ville betydd at bare de aller største selskapene ville fått krav om funksjonelt skille, mens det store flertallet ikke ville fått det. Grensen på 10.000 kunder gjør at de aller minste selskapene får betydelig redusert risiko for at de påføres urimelige kostnader, samtidig som prinsippet om mest mulig nøytralitet og like markedsvilkår opprettholdes. Det har vært mye frem og tilbake om grensen skulle være 10.000, 30.000 eller 100.000 de siste årene og vi mener det kan være gode grunner til at det nå blir ro om saken og at det blir stabilitet, skriver KrF.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener på sin side at det er helt galt å innføre mye strengere regler enn EU. Begge stemte mot ordningen fra regjeringen.

– Arbeiderpartiet mener at Norge ikke skal ha strengere regler enn Europa. Vi mener et funksjonelt skille vil hindre samdrift og ressursutnyttelse mellom nettvirksomheten og den øvrige virksomheten. I praksis vil dette særlig ramme små og mellomstore selskaper som vil måtte utvide styre og administrasjon. Vi mener at et funksjonelt skille vil gi økte kostnader, lavere avkastning for eierne og svekke selskapenes mulighet til innovasjon og utvikling i tillegg til at få selskaper vil være uheldig for kundene.

MDG på borgerlig side

Verken Rødt eller SV har tatt stilling til hvor en eventuell grense for funksjonelt og selskapsmessig skille bør gå. Det har derimot MDG, som i denne saken stiller seg skulder til skulder med de borgerlige partiene.

– Vi mener det er riktig at Norge skal ha et krav som bidrar til et velfungerende kraftmarked og effektiv konkurranse mellom selskaper av alle størrelser. I begynnelsen av 2020 hadde 73 av 113 nettselskaper færre enn 10.000 nettkunder i Norge. Med en grense på 10.000 kunder vil de 73 minste selskapene få en ekstra sikkerhet og redusert risiko for at de påføres urimelige kostnader. Dermed er prinsippene om mest mulig nøytralitet samt like markedsvilkår opprettholdt.