DSC09464
Dette vil vi se mer av. El-montør fra Hurum Kraft AS utfører vedlikehold på en trafostasjon.
Ny rapport fra Klimaomstillingsutvalget

Vi er verdens beste på elektrifisering, men...

Energi | Havn | Avfall

Klimaomstillingsutvalget la frem sine forslag til politikk for klimaomstilling, som er nødvendig for at Norge og verden skal nå Parismålene. Utvalget peker på elektrifisering som satsingsområde nr. 1.

- Vi er allerede gode på elektrifisering, men vi trenger å bygge ut mer fornybar kraft for å nå målene om å bli et nullutslippssamfunn, sa Kristin Halvorsen under fremleggelse av utvalgets rapport på en pressekonferanse torsdag 24. september.

Den tidligere SV-lederen, nå leder for Cicero senter for klimaforskning, og Vidar Helgesen, tidligere klima- og miljøminister, har ledet Klimaomstillingsutvalget. Utvalget som ble nedsatt av en litt uvanlig trio, Civita, Norsk klimastiftelse og WWF, er bredt sammensatt og faglig tung med representanter fra politikk, forskning og næringsliv.

Raskere klimaomstilling - redusert risiko

En strammere global klimapolitikk kan gi en brå og varig nedgang i petroleumsvirksomheten. Utvalget anbefaler derfor tiltak for å stramme inn petroleumspolitikken slik at statens økonomiske risiko reduseres. Samtidig trengs en raskere omstilling mot bærekraftige næringer og utvalget anbefaler at rammebetingelser innrettes for å raskere omstille hele økonomien til ny lav- og nullutslippsvirksomhet. Et samlet utvalg er enige om at det ikke blir bedre av å vente, omstillingen må skje nå.

– Å omstille norsk økonomi handler ikke bare om å unngå tap, men også om å legge til rette for vekst, større verdiskaping og økte eksportinntekter i bærekraftige næringer, slik som eksempelvis innen fornybar energi og elektrifisering, bioøkonomi, CCS og hydrogen, fremhevet Halvorsen.

Det elektriske samfunnet

Hva vi skal leve av etter oljen har vært diskutert i årevis og det fins ikke én magisk løsning eller næringskjede som kan overta, men det må jobbes på mange fronter for å skape nye grønne arbeidsplasser og verdiskaping. Likevel, er det noen områder som utmerker seg.

Ikke uventet er det verdikjeden rundt elektrifisering i vid forstand som troner listen over viktige næringsområder der Norge har spesielt gode forutsetninger for å skape nye arbeidsplasser og verdiskaping, som vil bidra til den nødvendige omstillingen.

- Vi er verdens mest elektrifiserte land, men det blir tøff konkurranse når Kina og EU skal bli nullutslippssamfunn. Omstillingen i verden rundt oss vil trolig føre til en eksplosiv vekst i etterspørselen etter nullutslippselektrisitet og varer som er kraftkrevende med nullutslipp i verdikjeden. Her har norsk næringsliv muligheter som i større grad bør gripes, fremholdt utvalgsmedlem og SINTEF-sjef Alexandra Bech Gjørv, under pressekonferansen.


Repvåg Kraftlag på 71 grader nord er et godt eksempel på en lokal energibedrift som tar samfunnsansvar og som er en sentral tilrettelegger for bærekraftig bosetting og næringsliv.

Mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer er energiselskaper som arbeider helt i front med lokal og konkurransedyktig grønn verdiskaping.

- Deres arbeid er en del av løsningen, men skal de lykkes trengs også endringsvillige politikere som tilrettelegger med forutsigbare og gode rammevilkår, sier Cecilie Bjelland, direktør for Energi i Samfunnsbedriftene.

I følge Bjelland trenger vi å få raskt på plass skatteendringer som fremmer ny fornybar energiproduksjon. Det gjelder skjermingsrenten for vannkraftprosjekter og økonomiske, lokale incentiver som må på plass for å få fart på vindkraftprosjekter.

SINTEF-sjeften la videre vekt på at både havvind og vannkraft har stort potensialet verden rundt, og Norge har verdensledende kompetanse på utbygging og bærekraftig drift av vannkraft og tjenester rundt energisystemer, som integrerer fornybar energi.

- Norsk kraftkrevende industri ligger godt an på utslipp i dag men har fortsatt en lang og tung teknologisk vei frem til nullutslipp, men her er det også store muligheter som kan gripes. Økt utveksling av energi med Europa gir muligheter til både å eksportere dyr vannkraft og importere billig overskuddskraft fra sol og vind, fremhevet Gjørv.

Fremtiden er sirkulær


Mer materialgjenvinning av plast er et viktig mål innenfor den sirkulære økonomien, og kan gi bedre miljø og nye grønne arbeidsplasser, men det er også store utfordringer knyttet til plastgjenvinning i Norge. Bildet er fra ettersorteringsanlegget på Romerike Avfallsanlegg (foto: Jill Johannessen).Videre pekes det på bioøkonomi, karbonfangst og -lagring, hydrogen og sirkulær økonomi som attraktive satsingsområder. Utvalget mener at Norge må intensivere innsatsen for å realisere de ressurseffektivitetsgevinstene som ligger i en omlegging til sirkulær økonomi og at dette må gjøres sammen med EU (tidlig møte EUs krav og regelverk).

- Behov for digitalisering og sirkulær økonomi vil gjøre det mulig å øke andelen ressurser som brukes og bearbeides i Norge og vil bli et premiss for all forretningsutvikling inn i nullutslippssamfunnet.

Samspill: Energi, hav og transport


Havnene har en sentral rolle i samspillet mellom nye miljøvennlige drivstoff og en grønnere skipsfart. Her et containerskip på vei inn til Drammen havn (foto: Jill Johannessen).

Norge er en energi- og havnasjon. Europa sikter på å ta lederskap på det grønne skifte; og norsk sokkel ligger på mange måter midt i den europeiske energiomstillingen. Dette gir mange muligheter i grensesnittet mellom energi og hav. Hydrogen som energibærer til skip er en av disse mulighetene og hvor det haster med løsninger som kan utløse potensialet for Norge.

SINTEF-sjefen peker på sterke koblinger mellom CCS, havvind, blått og grønt hydrogen, og behovet for en helhetlig tilnærming. Fra norsk side er det også aktuelt å ta med koblingen til vannkraft, som energilagre, og transportsektoren som fremtidig storbruker av både el og hydrogen. Det er nettopp i dette samspillet vi finner mulighetene, ifølge Gjørv.

Lokalsamfunn er motorer i omstillingen

Utfordringene i klimaomstillingen må forstås ovenfra og løses nedenifra, sa Kristin Halvorsen. Det vil si systemendringer må løses nasjonalt, mens arbeidsplasser og verdiskapning foregår i lokalsamfunnene i nye eller eksisterende næringer.

- Vi er glade for at utvalget ser at lokalsamfunn er motorer i omstillingen. Mange av våre medlemsbedrifter innenfor energi, avfall og havner gjør allerede en stor innsats for å omstille seg, men for at denne utviklingen skal kunne skje raskere slik at nye muligheter for verdiskapning skal kunne gripes i hele vårt langstrakte land trengs tydelige og forutsigbare rammebetingelser, som også selskaper i offentlig eie kan benytte seg av på lik linje med privateide bedrifter, understreker Samfunnsbedriftenes administrerende direktør Øivind Brevik.

Du kan lese mer om utvalgets mandat, sammensetning og rapport her.