Birgerhaug
KLIMAVENNLIG: I Norge blir nærmest all elektrisitet produsert fra klimavennlig vannkraft. Derfor har elbiler i Norge ingen direkte klimagassutslipp (foto: Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene).
Klimakur 2030

- Vi trenger effektive virkemidler og insentiv

Energi | Havn | Avfall

Elektrifisering, mer godstransport fra vei til sjø, og økt gjenbruk er Samfunnsbedriftenes svar når klimagassutslipp skal kuttes mot 2030.

For å vise hvordan Norge kan redusere sine klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030 har Miljødepartementet i samarbeid med flere statlige etater fått laget et kunnskapsgrunnlag kalt Klimakur 2030. Tiltakene beskrevet i Klimakur 2030 vil kreve en storstilt omstilling i mange bransjer, og vil berøre mange av våre medlemsbedrifter innen avfall, energi og elektrifisering av transport, havner og utvikling av ny industri. Dokumentet har vært på høring og Samfunnsbedriftene har gitt innspill til klimatiltak, som styrker kommunale bedrifters muligheter for å bidra til at kommunene når sine klimamål.

- Skal vi komme i mål med store utslippsreduksjoner er vi avhengig av at det kommer på plass effektive virkemidler og insentiver som også bedrifter i offentlig eierskap kan benytte, understreker administrerende direktør i Samfunnsbedriftene Øivind Brevik.

Elektrifisering av samfunnet

Elektrifisering er den største gruppen tiltak innen Klimakur 2030. Dette vil utfordre det norske kraftsystemet i betydelig grad. Tiltakene kan øke strømforbruket med 5,8 TWh frem mot 2030, og dette er utover forbruket som allerede ligger i referansebanen. Ytterligere elektrifisering av transportsektoren bidrar mest til denne oppgangen.

Fordelen med elektrisitet som alternativt drivstoff er at det allerede er bygget ut en omfattende infrastruktur. Det norske kraftsystemet kan håndtere elektrifiseringstiltakene i Klimakur 2030, men tidlige og strategiske prioriteringer er viktige om ikke kostnadene for samfunnet skal bli betydelige

- En av de største utfordringene er å utnytte det eksisterende kraftnettet best mulig. Derfor støtter vi innføring av effekttariffer, en sak som nå er ute på høring og som kan dempe behovet for utbygging av nettet, sier direktør i Samfunnsbedriftene Energi Cecilie Bjelland.- Samtidig er vi opptatt av at myndighetene har en helhetlig politikk for alle deler av kraftbransjen, som insentiver til ny produksjon av fornybar kraft eller utvikling av ladeinfrastruktur over hele landet, fremhever Bjelland.

Transport på like vilkår

Transportsektoren dominerer med 55 prosent av de forventede utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i perioden frem mot 2030. Tungtransport langs veiene våre utgjør en stor andel av klimautslippene. Samfunnsbedriftene mener at det er behov for flere strukturelle endringer innen transportsystemet om vi skal lykkes med å nå klimamålene.

-Innføring av mer klimavennlige drivstoff vil bidra, men man må organisere transportsystemet slik at man utnytter de enkelte transportformenes naturlige fortrinn. Dette kan eksempelvis gjøres gjennom innføring av veiprising,
hevder direktør i Norsk Havner Kjell Olav Gammelsæter.

Det å frakte gods på sjøen er den mest energieffektive og miljøvennlige transportformen. Alternativet til sjøtransport er økt transport på land, noe som med en forventet vekst i godstransport vil føre til økt utslipp, mer vedlikehold og flere ulykker.

-Vi mener at det bør innføres et klimaregnskap for all transportinfrastruktur og veiprising av tungtransporten, fordi dette vil fremme en mer effektiv og klimavennlig transportsektor og bidra til at vi når klimamålene i 2030, fortsetter Gammelsæter.

Sirkulær økonomi

Et bærekraftig samfunn innebærer økt utnyttelse av ressursene vi allerede har tilgjengelig for å dekke dagens behov, uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Sirkulær økonomi har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig, og innebærer at vi må redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum.

-I avfallsbransjen kan flere tiltak bidra til overgang til en sirkulær økonomi. Økt utsortering og materialgjenvinning – for eksempel av plast, tekstiler og matavfall – er viktige tiltak. Det krever store investeringer i nye sorteringsanlegg og teknologi, – midler som offentlige avfallsaktører må få adgang til. Økt utsortering og materialgjenvinning er også avhengig av at dagens produsentansvarsordninger videreutvikles, og at Norge harmoniserer avfallsdefinisjoner med EU. Noe avfall må også forbrennes. Da kan flere CCS-tiltak på energigjenvinningsanleggene i Norge være effektive, sier Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Effektive virkemidler og insentiver må på plass

Medlemmer i Samfunnsbedriftene spiller en avgjørende rolle for å utvikle bærekraftige løsninger lokalt og regionalt. De er viktige for at kommunene og landet skal nå sine klimamål. Tiltakene beskrevet i Klimakur 2030 vil kreve en storstilt omstilling i mange bransjer, og vil berøre mange av våre medlemsbedrifter innen avfall, energi og elektrifisering av transport, havner og utvikling av ny industri.

- Mange medlemsbedrifter er i gang med omstillingen, men skal vi komme i mål med store utslippsreduksjoner er vi avhengige av at det kommer på plass effektive virkemidler og insentiver som også kommunale og interkommunale bedrifter kan benytte, avslutter administrerende direktør i Samfunnsbedriftene Øivind Brevik.