Stortingspartiene Svarer Plastforsøpling
SKROT: Når produsenter lager dårlige produkter som ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes, ender de ofte opp til forbrenning eller som søppel i naturen. Nå vil alle partier på Stortinget innføre en materialavgift som skal få produsentene til å lage bedre produkter. Foto: Istockphoto
Produsentansvar:

Valg21: Vil pålegge produsenter en materialavgift

Avfall

De fleste stortingspartiene ønsker å innføre en avgift for produsenter som skal få dem til å lage produkter som er enklere å ombruke, reparere eller gjenvinne.

I forbindelse med fremlegging av regjeringens klimaplan i februar, ble det mye bråk rundt forslaget om en forbrenningsavgift. Både Samfunnsbedriftene og andre organisasjoner påpekte at det var meningsløst å legge en avgift på de som håndterer avfall, fordi produsentene dermed ville fortsette med å produsere skrot som ikke kan gjenvinnes.

– Det meste som sendes til forbrenning er produkter som produsentene har et ansvar for gjennom det såkalte «produsentansvaret». Det innebærer at produsenten har ansvaret for produktets miljøavtrykk i hele dets livssyklus – også etter at det er blitt avfall. Det er produsenten som er definert som «forurenser». Problemet i norsk avfallshåndtering er ikke selskapene som henter inn og sender avfall til forbrenning. Problemet er de som lager produkter som ikke kan materialgjenvinnes, og som derfor forbrennes, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Han mener myndighetene i stedet burde innføre en materialavgift.

– En slik materialavgift for produsentene og et krav om bruk av gjenvinnbare materialer i produktene vil gi produsentene et insentiv til å lage produkter som er lettere å ombruke, reparere eller gjenvinne. Det er dette som vil gi mer sirkulær økonomi og mindre forbrenning, sier Kamfjord.

«Alle» støtter forslaget

Nå ser det ut til at partiene på Stortinget har innsett at dette er en langt mer effektiv måte å nærme seg en sirkulær økonomi. Begge partiene som kjemper om statsministerstolen etter valget ønsker en materialavgift.

– Arbeiderpartiet legger forurenser betaler-prinsippet til grunn. Vi vil utforme virkemidler og regelverk slik at de fremmer produksjon som bidrar til en sirkulær økonomi.  Vi vil utvide produsentansvaret slik at et produkts levetid økes gjennom bedre design, teknisk standardisering, kostnadseffektive reparasjonsmuligheter og krav om mer tilgjengelige deler. Skatter og avgifter må innrettes slik at de bidrar til overgangen til en sirkulær økonomi, og vi vil blant annet utrede avgift på fossil plast.

– Høyre ønsker å øke CO2-avgiften til 2.000 kroner per tonn CO2 innen 2030, slik at det koster mer å forurense og blir billigere å velge miljøvennlig. I tillegg ønsker vi å utvide produsentansvaret og innføre et livssyklusperspektiv på produksjon, bruk og utfasing av produkter. Vi vil også for eksempel endre grunnavgiften på drikkevareemballasje til en materialavgift som avtar med økende andel fossilfri plast i emballasjen. 

Både Venstre, KrF og Frp følger samme linje.

– Venstre tok i 2016 i forbindelse med budsjettforliket initiativ til å utrede materialavgiften, og er kritiske dagens emballasjeavgift, som vi mener at ikke fungerer. Vi vil derfor jobbe for en materialavgift for å stimulere til gjenbruk og grønne valg, skriver Venstre.

Vil ha lettelser

På venstresiden er det et unisont ønske om en materialavgift.

– Ja, dette vil vi støtte. Rødt vil også øke andelen resirkulert materiale, og utvide produsentansvarsordningen for plastemballasje, ved å erstatte dagens flate avgift på flasker og bokser med krav om en gradert miljøavgift som premierer resirkulerte materialer.

Senterpartiet og SV bekrefter at de også ønsker en materialavgift, mens MDG også vil se en slik avgift i sammenheng med lettelser på andre områder.

– Vi har programfestet å utvide produsentansvaret, slik at produsenter og importører har ansvar for produktene sine helt til de er ferdig gjenvunnet og må ta hensyn til gjenvinningsprosessen i design og produksjon. Å være miljøvennlig skal være lønnsomt. Dermed må prinsippet om at forurenser skal betale styrkes i klimapolitikken og etableres på nye områder, som naturinngrep, miljøgifter og materielt forbruk. Avgiftene må være høye nok til å utløse rask effektivisering, utvikling av sirkulære, grønne løsninger og reell reduksjon i menneskenes fotavtrykk på jorda. Vi vil også kombinere økte miljøavgifter med lettelser i andre avgifter, som merverdiavgiften eller arbeidsgiveravgiften, med mål om at bedrifter som går foran med miljøvennlige løsninger samlet sett får en lettelse i skatter og avgifter, skriver MDG.