Skip I Drøbaksundet Foto Vidar Nordli Mathisen Unsplash For Nett (3)
Illustrasjonsbilde fra Drøbaksundet. (Foto: Vidar Nordli-Mathisen)
Analyse av den politiske situasjonen:

Får havnene et nytt handlingsrom?

Havn

Vi går vinteren i møte med en ny politisk virkelighet. En ny regjering, nye folkevalgte, et nytt statsbudsjett, endringer i departementene. Hva betyr alt dette for havnene?

Siden valget i september har det skjedd mye nytt i styringen av Norge. Den nye regjeringen skal styre etter en ny politisk plattform. Det er nye folkevalgte på Stortinget, gjerne plassert i nye komiteer. Dessuten har departementstilhørighet og statsråd skiftet. Og den 8. november kom et justert statsbudsjett fra den nye regjeringen.

Forslaget til justert statsbudsjett hadde dessverre bare mindre justeringer som er direkte relevante for havnene. Det er uvisst om dette er utslag av kort tid til å gjøre om budsjettet, eller om det er et signal om at heller ikke denne regjeringen klarer å prioritere sjøtransport og havn.

Så er spørsmålet hva SV prioriterer i forhandlingene med regjeringen. Det vil ha stor innflytelse på det endelige resultatet som kommer om rundt to uker.

Den nye regjeringen skal styre etter det som kalles Hurdalsplattformen. Slike regjeringsplattformer kan si noe om regjeringens målsetninger, hvor og hvordan regjeringen ønsker å nå sine mål. Hvis vi ser på de litt overordnede linjene i denne regjeringens prosjekt, så er det tre viktige trekk som er verdt å merke seg.

Aktiv næringspolitikk

For det første uttrykkes det et ønske om en mer aktiv næringspolitikk. Staten skal engasjere seg mer direkte, eksempelvis gjennom eierskap og tilskuddsordninger for særskilte næringer.

Formålet er blant annet å skape flere eksportarbeidsplasser, primært innen grønne industrier. Noe av det mest konkrete som står i plattformen er målet om å øke antall eksportarbeidsplasser med minst 50 prosent innen 2030.

Dette skal de blant annet gjøre ved å legge frem en «nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn. Strategien skal sikre tilgang til areal, energiforsyning, infrastruktur og kompetanse til fremtidige industrietableringer.»

Vil ta hele landet i bruk

Det andre overordnede trekket er dette «å ta hele landet i bruk», som har vært finansminister Trygve Slagsvold Vedum sitt slagord. Som ledd i dette ser vi også at de signaliserer en mer aktiv politikk på havner og farleder, blant annet ved at de vil gjøre fiskerihavnene statlige (igjen).

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen: «Havnene er viktig for verdiskaping og bosetting langs kysten» og at den vil «styrke satsingen på tiltak innen kyst, hamn og farleder.» Et tydelig budskap som Norske Havner vil bidra til å realisere.    

Regjeringen skriver også at de vil: «gjennomføre en utredning sammen med godsnæringen og skipsfartsnæringen» for «at en større andel av godsvolumet kan fraktes på sjøen.»

Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran er veldig tydelig på at man skal satse på havnæringene. - Her er havnæringene våre helt sentrale, og derfor skal vi løfte og videreutvikle havpolitikken vår. Vi klarer rett og slett ikke å nå målet om 50 prosent vekst i eksporten uten at havnæringene bidrar tungt, sa Skjæran på Verftskonferansen 2021.

Kombinasjonen av å ville satse på havnæringene, og slagordet «ta hele landet i bruk», er helt klart et positivt signal for havnene.

Klima er ramme rundt alt

Det er mye uenighet om veien til målene når det gjelder klimapolitikken. Likevel er det tydelig at statsminister Jonas Gahr Støre har store ambisjoner. - Jeg har sett mine to barnebarn i øynene og sagt at jeg skal gjøre alt jeg kan for å levere på klima, sa han på valgnatten.

- Klima er ikke én sak, men en ramme rundt alle saker, sa han videre – en formulering som også dukker opp i regjeringserklæringen. Mer konkret skriver regjeringen at de vil: «raskt utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.»

Når vi vet at 60 prosent av de ikke-kvotepliktige utslippene kommer fra transportsektoren, er det ingen grunn til å tro at ikke dette vil påvirke politikken for havn og sjøtransport fremover. For sjøtransporten kan dette være en mulighet til å ta posisjoner, fordi en har lavere utslipp allerede med dagens flåte.

For havnene vil dette blant annet ha stor betydning for utvikling av havene som energihubber. Regjeringen skriver at de: «vil stimulere til at klimavennlige energibærere som hydrogen, og ammoniakk og biodrivstoff utvikles for tungtransport og store skip.»

Det er også tydelig at de i betydelig større grad en tidligere regjeringer ønsker å konkretisere og måle utslipp og utslippskutt. Hvordan det vil slå ut er mer diffust, men regjeringen skriver at den vil: «innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse».

Dette vil nok konkretiseres i den bebudede nye klimaplanen. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var også skeptisk til at ikke nasjonal transportplan ble sett i sammenheng med klimaplanen som ble behandlet i vår. Det er derfor å forvente at han vil ta mer tak i denne sektoren enn det foregående regjering gjorde.

Havner til Nærings- og fiskeridepartementet

Mange ble overrasket da havn, kyst og hav ble overført til Nærings- og fiskeridepartementet. De fleste trodde vel nå at havn og sjøtransport ville fortsette i Samferdselsdepartementet. Men hva betyr det i praksis? Er det et skritt frem eller tilbake for havnene?

Det er bekymringsverdig hvis dette går ut over helhetstenkningen rundt transport. Havnene har behov for god infrastruktur både utenfor kaikanten og bak havnegjerdet. Havnene trenger både gode leder og farvann og gode tilførselsveier og jernbanetilknytning der det er aktuelt. Derfor er det ikke uproblematisk å ta ut havn og kyst fra Samferdselsdepartement.

På den annen side kan det ha noen fordeler å være i næringsdepartementet. Havnene har jo en viktig rolle i næringsutviklingen og den dimensjonen kan bli styrket gjennom en slik plassering.

Med den nye ministerens fokus på havnæringene, og regjeringens uttrykte ambisjoner på eksportarbeidsplasser, så kan det også ha noen positive sider. Skal en legge til rette for havnæringene, trenger en god havneinfrastruktur som omdreiningspunkt mellom ressurser og markeder.

Mulighetsrom for havnene

Om vi oppsummerer: Er endringene etter valget til det bedre eller verre for havnene og sjøtransporten? Det er ikke gitt å ha et klart svar på det i dag. En ting er å ha ambisjoner, en annen ting er å klare å realisere dem. Vi vet at regjeringen vil ha betydelige utfordringer i årene fremover. Utfallet vil også påvirkes av spenningene både innad i regjeringen, og mellom regjeringen og Stortinget.

Den nye regjeringserklæringen har likevel en del strenger å spille på for havnene. Det gjelder særlig ønskene om å utvikle grønn industri, redusere klimautslipp og satse på havnæringene.

Det blir viktig å utnytte denne tredelte ambisjonen best mulig. Her ligger det muligheter som passer godt inn i havnenes rolle som sentrale aktører for grønn transport og grønn næringsutvikling og arbeidsplasser.