Kar I Kran (2) For Nett
Sjøfrakt er en klimavennlig transportform. Derfor er innsatsen i cockpiten ved ulike havnekraner rundt omkring i landet viktige bidrag til å realisere målsetningen om et klimanøytralt Norge. (Illustrasjonsbilde).
Kan Norge lære av Europas havnesatsing?

Havner er nav i Norges og Europas transportsystem

Havn

Havnene har en viktig plass i både Norges og Europas transportsystem. Norske politikere må ta dette inn over seg og bidra til at transport til sjøs blir det foretrukne alternativ til transport på land.

Nylig har Stortinget behandlet klimamelding og perspektivmelding. Her kommer det tydelig frem at vi trenger et bærekraftig transportsystem om vi skal nå vårt hovedmål om klimanøytralitet i 2050.

Første milepæl på vei til et bærekraftig transportsystem er 2030. Da skal Norge ha redusert klimagassutslippene med 50 prosent. Den europeiske union har vedtatt 55 prosent kutt. EU har varslet at de vil bruke betydelige ressurser på klimatiltak innen energi, bygg og transportsektoren. Innen transportsektoren er direktivet for alternative drivstoffer (AFID) nå under revisjon av Europakommisjonen. 

Havnenes samfunnsoppdrag er et sentralt argument for å sikre at havnene også i fremtiden har tilstrekkelige ressurser for å vedlikeholde dagens infrastruktur og foreta nødvendige investeringer. Selv om havne- og farvannsloven er viktig for å sikre dagens og fremtidens havnedrift, er den ingen «game changer» som sikrer at mer gods velger sjøveien. Her trengs det en mer helhetlig tilnærming til godspolitikken.

I Europa er det bare Norge og Danmark som har egen særlovgivning for havnesektoren. I de øvrige landene reguleres dette stort sett gjennom generell lovgivning som selskapslovgivning og konkurranselovgivning.

Europeiske havner i endring

Havnesektoren i Europa har vært gjennom en stor transformasjonsprosess. Havnene har fortsatt en sentral rolle i en sikker og effektiv transportsektor, men dette skal gjøres på en mer kommersiell basis. Utbytteadgang er ikke noe fremmedord, og det er etablert ordninger som skal sikre en mer helhetlig tilnærming mellom transportformene.

Blant disse er det transeuropeiske transportnettverket (Ten-T) som består av ni prioriterte korridorer. EUs mål er at Ten-T og tilknyttede ordninger som Motorways of the Sea og Connecting Europe Facilities, skal bidra til effektiv og miljøvennlig transport, og dermed sikre Europas konkurransekraft.

Motorways of the Sea er en ordning som skal bidra til effektive og miljøvennlige logistikkjeder der flere transportformer er involvert. Sammen med et utbygd jernbanenett og innenlandske vannveier, skal Motorways of the Sea bidra til en konkurransedyktig sjøtransport. EU-kommisjonens mål er at sjøtransport skal utgjøre et reelt alternativ til landtransport.

Ten-T og Connecting Europe Facilities

EUs politikk for Ten-T kan deles inn i to deler. Den ene delen er retningslinjer som beskriver nettverket, hvor europeiske havner deles inn i to kategorier: 104 kjernenettverkshavner (Core Ports) og 225 havner i et omfattende nettverk (Comprehensive Ports). Gjennom retningslinjene stilles det krav til hva slags infrastruktur disse havnene må kunne tilby sine brukere, for eksempel tilgang til flytende naturgass naturgass (LNG) og landstrøm (OnShore PowerSupply) i kjernenettverkshavner fra 2025.

Den andre delen er Connecting Europe Facilities som utgjør den finansielle delen. Norge har sluttet seg til Ten-T, men har valgt å stå utenfor Connecting Europe Facilities. Argumentet fra norske myndigheter har vært at man ville klare å oppfylle EUs krav gjennom Nasjonal transportplan (NTP) og de årlige statsbudsjettene.

Europa åpner lommeboken

I forrige periode (2014-2020) var Connecting Europe Facilities-budsjettet på vel 24 milliarder euro. Den europeiske union (triologien) forhandler i disse dager om rammene for Connecting Europe Facilities II, som gjelder for perioden 2021-2027. Så langt ligger det an til en ramme på i overkant av 30 milliarder euro.

Det nye i rammen er at 1,5 milliarder euro er øremerket for å sikre militær mobilitet. Det er usikkert hvordan en slik ordning skal innrettes, siden infrastruktur finansiert under en slik ordning også vil ha en kommersiell side. Eksempelvis vil en kai som finansieres gjennom ordningen, også kunne bli brukt av andre aktører.

37 prosent av EUs Recovery Plan på 672,5 milliarder euro skal gå til grønne investeringer. EU-kommisjonen ser på havnene som vekstmotorer i å få til økt verdiskapning i unionen. En vekst som skal være grønn og sikre en mer bærekraftig transportsektor.

Norge må satse på havnene

Hva kan vi lære av prosessene på kontinentet? For det første må det utvikles en tydelig strategi for havnenes plass i transportsystemet. For det andre må man ta høyde for at havnene er forskjellige. I tråd med utviklingen på kontinentet, må sentrale myndigheter i økende grad lytte til argumenter og forslag fra havnene for å sikre en helhetlig tilnærming i transportpolitikken.

For å bygge oppunder havnenes sentrale rolle, og sikre en overføring til mer miljøvennlig transport, må myndighetene sørge for at havnene er godt tilknyttet det øvrige transportsystemet. To av tre havner har signalisert økt behov for vei- og banetilknytning til havn. Videre har to av tre havner bedt om farledsutbedring. Kanskje en myk start ville være å ta tak i dette?