Skip i solnedgang - Foto Jens Rademacher - for nett.jpg
EU driver nå frem en rekke initativ som vil berøre norske havner på ulike måter. Her seiler et skip ut fra Hamburger Hafen. (Foto: Jens Rademacher)
EU påvirker norske havner

Høyt tempo i Brussel

Havn

De siste årene har vi sett et EU som har høye ambisjoner om å redusere klimagassutslippene, og bidra til en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

EUs grønne giv skal følges opp med konkrete pakker som skal bidra til at Europa blir det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Norge er tett integrert i EUs klimapolitikk. EU har satt full fart i den videre prosessen med å lage større og mer ambisiøse pakker. Samtidig har FNs klimapanel kommet med en ny rapport som viser at klimautfordringene er større enn tidligere antatt, og at det haster med å få ned verdens klimautslipp.

Det pågår nå et intenst arbeid i Europaparlamentet og rådet for å fremme de konkrete forslagene til regulering i lovpakken «Fit for 55». Flere komiteer i parlamentet er involvert i de ulike pakkeforslagene som nå er gjenstand for behandling i EU-institusjonene (triologien). Forslag som naturligvis vil få direkte konsekvenser for norsk samferdselspolitikk i årene fremover.

I 2014 fikk vi direktivet om alternative drivstoffer (2014/94). Det tok Kystverket om lag åtte år å få direktivet inn i norsk lovgivning gjennom en forskrift. EU-kommisjonen foreslår nå en forordning, slik at dette blir en del av EØS-lovgivningen. Forslaget fra EU-kommisjonen er at forordningen skal omfatte hele det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), og ikke bare kjernenettverket. Det betyr at for eksempel flere havner enn Oslo og Narvik vil bli omfattet.

EU-kommisjonen foreslår at forordningen skal gjelde fra 2030 og at det for eksempel skal stilles krav om landstrøm for skip når havneligge er 2 timer eller mer. Videre skal det gjelde for skip fra 5000 bruttotonn og mer. Forslaget er nå til behandling i Transportkomiteen i Europaparlamentet, hvor en tar til orde for at dette skal gjelde fra 2025 og for skip fra 400 bruttotonn. Europaparlamentet støtter EU-kommisjonens forslag til bøter, men vil at de også skal gjelde havner. Enkelte medlemsland, som Tyskland, er på linje med Europaparlamentets.

EU ønsker å styrke arbeidet med avkarbonisering av transportsektoren og vil innlemme skipsfarten i Emission Tracking System (ETS). Da blir skipsfarten en del av kvotesystemet, og for eksempel seilinger mellom havner i EU vil bli hundre prosent omfattet. Når en inkluderer det faktum at EU har doblet sine karbonpriser de siste to årene, blir dette en dreining mot mer bruk av lav- og nullutslippsløsninger. ETS vil fullt ut gjelde for Norge.

Flere medlemsland som har grense mot tre land er skeptiske til forslaget, da en er redd for karbonlekkasje og konkurransesituasjonen mot havner utenfor EU/EØS. En seilas fra for eksempel Hong Kong til Barcelona skal telle 50 prosent. Frykten er at en bygger opp et alternativ i Nord-Afrika.

Selv om Europaparlamentet og deler av medlemslandene ønsker «sterkere lut», så trenger en ikke være rakettforsker for å anta at kompromisset vil ligge en plass mellom posisjonene til de involverte. Likevel er trenden klar. EU er utålmodige, og det vil komme strengere krav og reguleringer på transportområdet.

En vil også i større grad ansvarliggjøre medlemslandene. De medlemslandene som ikke følger opp, kan bli møtt med bøter. Dette er krav og reguleringer som Norge vil være forpliktet av. Når EU intensiverer fokuset på TEN-T havnene, må departementene følge dette opp med blant annet økte bevilgninger til de samme 16 havnene i planer og budsjett.

Dette innlegget har vrt på trykk i TransportInside