Foto Samferdselsdepartementet Speilvendt
HAVN: Statsminister Jonas Gahr Støre og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ved verdens første elektriske ferjesamband mellom Lavik og Oppedal i Vestland. Kronikkforfatterne mener den kommende transportplanen må ha klima som rettesnor og bygge opp under en aktiv næringspolitikk. Foto: Samferdselsdepartementet

Ingen fremtid med dagens transportsystem

Havn

Regjeringens skroting av nasjonal transportplan viser først og fremst behov for nødvendig modernisering for å møte en ny hverdag med flere grønne krav.



Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) varslet i juni at regjeringen kommer til å legge fram en ny nasjonal transportplan (NTP) våren 2024 – mer enn ett år tidligere enn vanlig. Flere har tolket dette som et tegn på at regjeringen vil kutte i en rekke prosjekter, og at det derfor ikke er noe sjakktrekk å presentere planen i valgåret 2025.

I stedet for å henge oss opp i reduserte rammer til transportsektoren, velger vi å se det positive i at regjeringen fremskynder rulleringen av NTP. Det kan nemlig også leses som et signal om at man vil legge om kursen og ta nye grep i transportpolitikken – som ikke utelukkende er økonomisk motivert.

Tydelig kurs og prioritering

Historien har vist at norske transportplaner stort sett er omfattende og optimistiske ønskelister, snarere enn realistiske og gode planverk for strategisk utvikling av transportsektoren. Hvis den nye transportplanen blir nøktern med tydelig kurs og prioritering, kan det være nettopp det vi trenger.

Det er tid for nytenkning. I tillegg til krig, tørke, hetebølger, energiknapphet og økonomisk tilbakegang, henger klimautfordringene som mørke skyer over transportsektoren. Hvis vi skal innfri våre klimaforpliktelser, må mange av kuttene skje på transport. Og vi har ennå til gode å se en nasjonal transportplan som faktisk ser ut til å ta vare på klimaet og naturen. De norske transportetatene brukte ikke lang tid før de konkluderte med at Erna Solbergs siste NTP ikke ville løse noen klimautfordringer.

Det store spørsmålet er derfor hvordan man skal håndtere en varslet trafikkvekst og samtidig løse bærekraftsutfordringene – spesielt hvis man også skal bygge morgendagens grønne arbeidsplasser.

Klima må være rettesnor

Vi tror regjeringens transportplan må la klimautfordringene være en overordnet rettesnor. Samtidig må planen bygge opp under en aktiv næringspolitikk. Det betyr å velge transportmetoder med lavere utslipp. Og det betyr å legge til rette for næringsvekst i områder der kollektive løsninger for transport av mennesker og gods gir lavest mulig karbonavtrykk.

En satsing på havet som den viktigste transportåren for norsk næringsliv vil være et slikt grep. Ikke bare har vi et godt utbygget nettverk av havner med stort potensial. Havnene er også lokalisert i lokalsamfunn over hele landet der grønne arbeidsplasser kan yngle – enten det er til havs eller på land. Eksempler er vindkraft og undersjøisk lagring av CO2. Og ikke minst at OECD regner med at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet.

Det store spørsmålet er derfor hvilke føringer samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil legge fram for Stortinget med den neste transportplanen. Vil han være megleren som prøver å innfri tidligere års ønskelister – bare med mindre penger enn før? Eller vil han være arkitekten bak en strategisk plan som har løsninger for transportvekst og klimautfordringer – og som gir nye, grønne arbeidsplasser?

(Denne kronikken er tidligere publisert i Nationen)