Calandkanaal I Rotterdam Foto Thialf Heerema (2)
Vindturbinene som produserer strøm ved Calandkanaal i Rotterdam Havn er et tegn på klimapolitikkens nye tyngde. (Foto: Kees Torn / Havenbedrijf Rotterdam)
Innlegg i Transport Innside

Klima har rykket opp i politikkens toppdivisjon

Havn

Skipsfart har alltid vært i den internasjonale politikkens elitedivisjon. Nå er også klima der. Det skriver Arnt-Einar Litsheim i dette innlegget som har vært på trykk i Transport Innside.

Denne høsten står i klimaets tegn! I sommer kom EU-kommisjonen med sin pakke for hvordan unionen skal kunne nå målsetningene i sin egen klimalov. En klimalov som skal få ned utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og gjøre Europa til et klimanøytralt kontinent innen 2050.

Selv om bærekraft og klima er en del av den internasjonale politikkens «premier league», så vil andre politiske realiteter fort komme på bordet. Debatten vi nå ser rundt energi og energibehovet, vil bli en støpeskje for hva som skjer fremover med tanke på en mer bærekraftig samfunnsutvikling blant annet på transportområdet.

I september ble det gjennomført hovedforhandlinger i FN, der klima og bærekraft stod på det politiske kartet. President Biden holdt en flammende tale og minnet verden på at USA vil være i front i arbeidet med å motarbeide klimaendringer. Boris Johnson, som er vertskap for COP26 (FNs klimakonferanse) neste måned, var tydelig på at det ikke er noen vei utenom en grønn omstilling. Han refererte også til Kermit the Frogs sang «Det er ikke lett å være grønn».

Verden er uten tvil i endring. Vi er i ferd med å gjenåpne våre samfunn i den rike verden, etter 18 måneder med Covid-19. Situasjonen i den fattigere delen av verden er dessverre annerledes. Hvilke konsekvenser det kan ha på sikt, er usikkert. Verdenshandelen er i ulage med en femdobling av fraktprisene, containermangel, sjåførmangel osv. Britene har fått føle på konsekvensene av Brexit ved mangel på varer og tjenester.

I Norge har vi nettopp vært gjennom et stortingsvalg. Sentrale temaer i valgkampen var klima og sosiale forskjeller. Selv om ikke Miljøpartiet De Grønne kom over sperregrensen, er det ikke tvil om at klima og bærekraft var viktig. Med andre ord har klima rykket opp i politikkens toppdivisjon. I denne ligaen er det imidlertid andre tungvektere som sikkerhetspolitikk og økonomisk vekst som vil ha et ord med i laget.

For å lykkes, må samferdselspolitikken legges om totalt. Det må innføres et klimaregnskap for samferdselsprosjekter som tar høyde for utslipp, miljø og naturpåvirkning. Dette vil bidra til at bare bærekraftige prosjekter blir gjennomført. Videre vil det presse fram løsninger som allerede utnytter dagens infrastruktur, som sjøfrakt.

Den nye regjeringen bør se til Brussel. Karbonprising og veiprising må til for å nå målsetningene. Både ENOVA og elbilpolitikken viser at man kan lykkes innen samferdsel om man har politisk vilje.

Den internasjonale skipsfarten står for om lag 3 prosent av de samlede klimagassutslippene, mens skipsfarten står for vel 90 prosent av verdenshandelen. De store utslippssektorene er bygg og veitransport. Det er ikke slik at verdens klima står og faller på skipsfartens utslipp. Likevel må skipsfarten bli mer bærekraftig. Her har vi sett en rivende utvikling de siste årene. Både internasjonale krav gjennom IMO og krav fra EU vil drive skipsfarten i en bærekraftig retning.

Skipsfart har alltid vært i den internasjonale politikkens elitedivisjonen. Nå er også klima der. Det bærer bud om bedre tider. La oss håpe at verdenslederne ikke roter seg bort i Glasgow om en måned tid. Strenge klima- og miljøkrav til en samlet transportsektor er nødvendig. Kanskje vi må ta innover oss Ursula von der Leyens utsagn i forbindelse med Green Deal: Transport er for billig.