Arvid Hoidahl W6sxo6u39ho Unsplash
Hurtigruteskip må komme innom lokalsamfunnene minimum annenhver dag, skriver Halvard Aglen og Kjell-Olav Gammelsæter i denne kronikken. Her er hurtigruteskipet MS Kong Harald på vei gjennom Raftsundet i Lofoten. Foto: Arvid Høidahl

Kystens livsnerve i en tynn tråd

Havn

Hurtigruta er i hardt vær i 2020 – både selvforskyldt og uforskyldt. Det rammer en rekke lokalsamfunn langs kysten.

(NB! Etter at denne kronikken ble skrevet, har Samferdselsdepartementet bedt Hurtigruta om endret rutemønster. Det kan du lese om i denne artikkelen.)

På grunn av koronasituasjonen har Hurtigruta inngått en avtale som gjør at den bare kommer innom havnene hver femte eller sjette dag, selv om selskapet får full kompensasjon fra staten. Slik kan det ikke fortsette.

I 2020 får Hurtigruta over 850 millioner kroner fra staten for å opprettholde et godt tilbud for gods og passasjerer langs kysten. Det er ikke først og fremst for å støtte Hurtigruta, men for å sikre en viktig transporttjeneste langs den norske kysten. Her finnes lokalsamfunn som har viktige roller i forsvar og beredskap, og som sikrer bosetning og næringsliv over hele landet.

Nødvendig for lokalsamfunn

God kommunikasjon med omverden er helt nødvendig for disse lokalsamfunnene. Derfor er også Hurtigruta en helt sentral livsnerve for innbyggere og næringsliv – noe som har blitt veldig tydelig under koronapandemien. Hurtigruta frakter elever til skolen og pasienter til sykehuset. Hurtigruta sørger for at mat og medisiner kommer inn, og at råvarer og foredlede produkter sendes ut. I tillegg er en rekke arbeidsplasser tilknyttet Hurtigruta, enten det er mannskap til sjøs eller mannskap i havner og ekspedisjoner på land.

Gjennom høst- og vinterhalvåret er det større utfordringer for transport langs veier og i lufta mange steder i landet, men sjøveien alltid er åpen. I tillegg har Stortinget slått fast at mer godstransport skal flyttes fra vei til de mer miljøvennlige alternativene jernbane og sjø. 

Men nå henger kystens livsnerve i en tynn tråd. Vi har forståelse for at Hurtigruta ikke kan gå i ordinær rutefart i dagens situasjon, ikke minst fordi koronapandemien har gitt en dramatisk nedgang i turismen. Men det kan ikke være slik at lokalsamfunn langs kysten skal ta hele støyten. For dem hjelper det ikke at Hurtigruta får økonomisk kompensasjon. For slike lokalsamfunn er det helt nødvendig at skipene faktisk kommer.

Må se på funksjon, ikke bare økonomi

Norske Havner mener at det blir helt feil når staten og Hurtigruta inngår avtaler uten at man vurderer andre som blir berørt av situasjonen. Vi ønsker naturligvis ikke at Hurtigruta skal fratas støtte, men mener det er like viktig å se på selskapets funksjon – og ikke bare økonomi.

Hurtigruteskip må komme innom lokalsamfunnene minimum annenhver dag. Selv om både EØS-avtalen og hurtigruteavtalen gjør det krevende å finne løsninger, må det være mulig å gjøre situasjonen enklere for norske kystsamfunn gjennom høsten og vinteren. De trenger også bedre forutsigbarhet, og ikke en situasjon med nye avtaler hver eneste måned. Vi mener derfor samferdselsministeren og regjeringen må finne en løsning som gagner hele kysten.

Hurtigruta har fått kritikk for sin håndtering av koronapandemien de siste månedene. Det tror vi de har lært mye av. Norske havner er også beredt til å gjøre en ekstra innsats for å samarbeide med lokale smittevernmyndigheter, slik at Hurtigruta igjen kan fungere som livsnerve langs den norske kysten.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport)