Kystdirektør Einar Vik Arset Foto Kystdirektoratet For Nett
Kystdirektør Einar Vik Arset leder Kystverket, som nå har utarbeidet rapporten «Status 2022». (Foto: Kystverket)
Kystverkets rapport «Status 2022»

Kystverket skal bidra til å sikre sjøtransporten i kommunenes arealplaner

Havn

Med rapporten «Status 2022» har Kystverket redegjort for sin rolle innen planlegging etter plan- og bygningsloven. - Dette er viktig for norske havner, sier fagsjef Bernt C. Lind-Aaby i Norske Havner.

- Arealer er viktig i utviklingen av en effektiv og klimavennlig sjøtransport. Kystverket har et stort ansvar gjennom sin planmedvirkning for å sikre sjøtransportens interesser når kommunen lager arealplaner, sier Lind-Aaby.

 

Under finner du et utdrag fra rapporten:

Artikkelen er skrevet av seniorrådgiver Tommy Haugan i Kystverket.

Kommunene styrer hvordan arealene på land og i sjø skal brukes gjennom arealplaner. Kystverket har fått oppdraget med å sikre sjøtransportens interesser når kommunen lager arealplaner. Det er vi som må passe på om bruken av farvannet fører til at dette blir smalere, at et sektorlys ikke lenger vil virke etter hensikten eller at havnas muligheter for kontinuerlig drift (24/7) utfordres. Dette gjør vi gjennom planmedvirkning. Dersom Kystverket og kommunen ikke blir enige, er det Kommunal- og distriktsdepartementet som har det endelige ordet.

Hva er planmedvirkning?

Om ønsket arealbruk på ett eller annet vis påvirker sjøtransport og havn går planen til Kystverket. Vi må da passe på at det som må utredes er utredet, og at sjøtransportens muligheter til å drive trygt og effektivt ikke svekkes. Dette gjør Kystverket hver dag. Kommunenes muligheter til å styre arealbruken, og Kystverkets muligheter til å påvirke, er regulert i plan- og bygningsloven.

Sjøtransportens interesser i arealplanlegging

Havn

Det finnes flere tusen anløpspunkt langs kysten. Fra store havner med flere havneavsnitt og mye trafikk, til mindre kaier med få anløp. Havner og kaier er knutepunkt mellom ferdsel og landtransport. Kystverket passer på at det i planleggingen settes av nok areal til at disse kan drive fremtidsrettet og effektivt. Når vi jobber med planmedvirkning hever vi blikket fra den enkelte kai, havn eller kommune – og ser det enkelte anløpspunkt i en større sammenheng.

Farleder og ferdsel

Langs hele kysten har Kystverket etablert farleder, dette er viktige seilingsruter, og her må vi være ekstra påpasselige. Kystverket passer på at det ikke åpnes opp for en arealbruk som fører til at ledene blir mindre trygge og effektive. Ankrings- opplags- og riggområder Det er viktig at det finnes slike områder tilknyttet havner og ved strategiske områder langs hoved- og biled. Kystverket jobber for at områdene tas inn i kommunale planer, slik at de ikke brukes til andre ting som kan komme i konflikt med formålet. Vi kan også spille inn behov for å gi detaljerte bestemmelser for å sikre den spesifikke bruken til ankring, opplag eller rigg.

Navigasjonsinnretninger

Det er en rekke navigasjonsinnretninger langs kysten. Navigasjonsinnretninger er en forutsetning for å kunne ferdes trygt og sikkert langs norskekysten, og det er derfor viktig at disse fungerer etter hensikten. At de er synlig fra der de skal være synlige, og at det ikke kommer hindringer der det ikke skal være hindringer.

Næringsinteresser i sjø

Mye av næringslivet er lokalisert langs og i nærheten av kysten. Disse virksomhetene er avhengig av sjøtransport, og systemet av farleder, havner og havneterminaler er en viktig del av det norske transportsystemet for både personer og gods. Noen næringer kan eksistere side om side med annen aktivitet i farvannet, og noen har behov for eksklusiv bruk av farvannet. Kystverkets planmedvirkning favner videre enn å ensidig vektlegge behovene til sjøtransporten og havnene. Vi må avveie hensynet til sjøtransport og havn mot andre brukerinteresser i kystsonen.

Miljøvennlig transport

Kystverkets visjon er å utvikle kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste. Godstransport på sjø er mer miljøvennlig enn andre transportformer, og maritim infrastruktur er arealeffektiv med hensyn til naturinngrep. Ved å jobbe for sjøtransport og havn gjennom planmedvirkning jobber vi også for redusert luftforurensning og klimagassutslipp, og for naturmangfoldet.

Planmedvirkning i praksis

Faglige råd eller innsigelse

Det er som nevnt kommunene som gjennom arealplaner bestemmer hvordan arealene på land og i sjø skal brukes. Kystverket kan ikke pålegge kommunen å legge ut eller å ikke legge ut et område til et bestemt formål. Sjøtransportens og havnenes interesser ivaretas ved at vi gir kommunen faglige råd, eller ved at vi fremmer innsigelse. Faglige råd er aktuelt når vi blir oppmerksomme på forhold som bør endres. Innsigelse er aktuelt når vi mener at noe må endres for å unngå konflikt med sjøtransportens interesser i situasjoner som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning.

Drøfting, forhandling og endelig avgjørelse om det ikke oppnås enighet

Det er sjelden nødvendig å fremme innsigelse til et kommunalt planforslag, og saker om innsigelser handler i hovedsak om arealkonflikter hvor forslagsstillerens ønsker og behov står imot sjøtransporten sine ønsker om arealbruk. Når Kystverket fremmer innsigelse til en foreslått arealplan, er det et tydelig signal til kommunen. Som regel oppnås det enighet mellom kommunen og Kystverket, og innsigelsen kan da frafalles. Om enighet ikke oppnås gjennomføres det mekling mellom kommunen og Kystverket. Dersom mekling ikke fører fram, har Kommunal- og distriktsdepartementet det endelige ordet. Kompetansen til å gjøre bindende vedtak om arealbruk i det aktuelle området flyttes i disse tilfellene fra kommunen til departementet.

Klikk for å lese rapporten «Status 2022: oppdatert kunnskap om sjøtransport, havn og klima og miljø»