NTP Foto Eelias Unsplash (2)
Med vår lange kyst og maritime arv må skipsfart og havner prioriteres i den kommende NTP. (Foto: eelias / Unsplash)
NTP 2022-2033

Andre runde i Nasjonal transportplan

Havn

Den 14. juni besluttet Stortinget Nasjonal transportplan 2022-2033, som regjeringen la frem i mars. Flertallet vil legge til 5 milliarder på en plan til 1.200 milliarder. Men hva skjer om vi får ny regjering til høsten?

Transportkomiteen har levert en omfattende innstilling som Stortinget tok stilling til 14. juni. Men det ble ikke flertall for endringer på mer enn 5 milliarder. 500 millioner går til å utbedre Holmenbrua i Drammen som er viktig for Drammen havn. De andre endringene handler om vei og bane.

Det er ikke flertall for konkrete endringer på kystkapittelet, hvilket betyr at det avsettes 33 milliarder kroner til kystformål slik planen ligger nå. Det er det høyeste nivået som har vært på dette området, men dette inkluderer også forskutteringsmidler og finansiering av Stadskipstunell.

Det settes av 2,7 mrd. kroner i årlig gjennomsnitt til kystformål, noe som er 1,1 mrd. kroner mer enn statsbudsjettet for 2021. Totalt er det lagt opp til 10,1 mrd. kroner til større farvannstiltak i planperioden, og 2,5 mrd. kroner til mindre farvannstiltak. Disse tiltakene skal gi økt framkommelighet og sjøsikkerhet gjennom utdyping, skjerming og merking av farvannene. Nytt er det også at farledstiltak på under 100 millioner vil bli vurdert løpende i forhold til samfunnsøkonomisk nytte, gjennom såkalt porteføljestyring.

Tilskuddsordningen til godsoverføring og tilskuddsordningen til effektive og miljøvennlig havner fortsetter. Rett nok på et noe lavere nivå enn i inneværende transportplan, men høyere enn de reelle bevilgningene som har vært. Tilskuddsordningen til havnesamarbeid går ut.

Høsten valg avgjør

Som kjent er det valg 13. september i år. Fortsetter en regjering utgått fra dagens regjeringspartier vil den vedtatt planen trolig forbli uendret. Da er det bevilgningene i de årlige statsbudsjettene som avgjør om planen blir fulgt eller ei.

Meningsmålingene har derimot over lengre tid vist at det kan bli regjeringsskifte til høsten. Skulle de rød-grønne partiene ta over vil det ligge an til justeringer i planen som blir vedtatt nå. Det er derfor interessant å se hva partier som Ap, Sp og SV skriver i innstillingen om transportplanen, da dette kan si noe om hvilke endringer som kan komme til høsten med en ny regjering:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har de siste åtte årene påpekt at regjeringen ikke har sørget for at kysten og kystens behov har hatt samme økning som andre transportområder. Disse medlemmer ønsker et løft for kysten i Nasjonal transportplan for 2022–2033.

Kritikk fra opposisjonen

Det er interessant å se den krasse kritikken opposisjonen gir regjeringen, inkludert FrP, for ikke å satse mer på sjøtransport:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at målet Stortinget har satt for godstransport, og som regjeringen gjentar i Meld. St. 20 (2020–2021), blir mer og mer fjernt. Det blir overhodet ikke tatt grep som tilsier at vi kan nå 30 pst. overføring av gods fra vei til bane og sjø på distanser over 300 km innen 2030.

De rødgrønne partiene poengterer også at regjeringen selv erkjenner at de tiltakene den har lagt frem ikke er tilstrekkelige og til Riksrevisjonens rapport fra 2018:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i meldingen slås fast at tiltakene og investeringene i som følger av Nasjonal transportplan ikke vil være tilstrekkelig for å nå målet Stortinget har vedtatt om at 30 pst. av godstransporten på veg over 30 mil skal overføres til sjø og bane innen 2030. Disse medlemmer viser til at denne erkjennelsen også var tilfellet i forrige Nasjonal transportplan som ble lagt frem av Solberg-regjeringen.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i 2018 kritiserte regjeringen for manglende oppfølging av Stortingets mål og intensjoner knyttet til godsoverføring fra vegtransport til sjø- og banetransport.

Men når ikke et flertall på Stortinget kan samle seg om konkret tiltak, misser noe av kritikken sin brodd. Da må vi kunne forvente at en eventuell ny regjering (med flertall) iallfall tar tak i problemstillingen og satser skikkelig ved en revisjon av planen. I den sammenheng er det også interessant å se at de rødgrønne partiene viser til Menonrapporten som dokumenterer sviktende oppfølging av kystkapittelet i inneværende og forrige transportplan:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har de siste åtte årene påpekt at regjeringen ikke har sørget for at kysten og kystens behov har hatt samme økning som andre transportområder. 

Fiskerihavner

Slik vi tolker Arbeiderpartiet aksepterer de at fylkeskommunene overtar fiskerihavnene. De vil også innføre en tilskuddsordning på 1,8 milliarder til fiskerihavnene. Senterpartiet skriver at de vil tilbakeføre ansvaret for fiskerihavnene til staten. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke så konkrete på summer, men er tydelig på at de ønsker en betydelig satsing på fiskerihavnene og farledene.

Klimaplan og transportplan

Norske Havner har i arbeidet med denne transportplanen påpekt viktigheten ved at denne planen bidrar til å oppfylle klimamålene Norge har påtatt seg. Grunnen er todelt. For det første er det slik at transportsektoren står for 60 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Ikke-kvotepliktig sektor står for om lag 50 prosent av de totale utslippene i landet. Det andre er at det er beregnet en stor trafikkvekst og det er stor usikkerhet ved hvor raskt teknologiendringer vil sikre tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Utformingen av denne transportplanen er derfor helt sentral for om en vil nå klimamålene eller ikke.

De fleste partiene på Stortinget er enige i at transportsektoren er viktig for å nå klimamålene. Men mens regjeringspartiene mener at teknologiendringene som er under utvikling vil gjøre at en kommer i mål, er de rød-grønne betydelig mer skeptisk. De mener derfor at transportplanen og klimameldingen burde vært behandlet i sammenheng og at godsoverføring er en viktig del av klimaløsningene. I forlengelsen av dette er de også svært kritisk til den manglende involveringen som ha vært både i forhold til utarbeidelse både av havneplan og nærskipsfartsplan.

Oppsummert

Valget avgjør altså mye for hvilke satsinger som kommer på sjøtransport fra 2022. Så vet vi også at det er lettere å være både kritisk og raus i opposisjon enn i posisjon. Den endelige fasiten kommer uansett ikke før i de årlige statsbudsjettene.

Men er man ikke med i transportplanen, er det minimale muligheter for å bli tilgodesett på statsbudsjettene. Derfor kommer Norske Havner uansett til å stå på for at havn og sjøtransport blir prioritert både i transportplan og årlige statsbudsjetter fremover. Tiden er inne nå for å gjennomføre et skikkelig kystløft!