Jan Tore Sanner Portr
Foto: Marte Garmann

Regjeringen griper ikke muligheten!

Havn

- At ikke regjeringen satser mer på infrastruktur i denne krisen er for meg en gåte. Å satse på infrastruktur gir både umiddelbar og langsiktig effekt. Og hvis det er slik at ikke Kystverket kan bidra med prosjekter til regjeringen, så kan jeg love at mange havner kan det. Nå forventer vi at Stortinget tar ansvar og griper muligheten, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

I den siste pakken som kom i dag sies det at «Ingen farledsprosjekter kan forseres slik at de starter opp i 2020.» Dette kan ikke være riktig. Norske Havner kan komme med flere gode eksempler. I tillegg er det slik at kystkapitelet allerede er underfinansiert med over 2 milliarder kroner i forhold til inneværende NTP. Så å si at der ikke er gode prosjekter innen havn og farled er mildt sagt underlig. En kan i det minste begynne med å doble støtten til effektive og miljøvennlige havner, som ligger 225 millioner kroner bak skjema.

En økonomisk mulighet

Norge er altså inne i en stor nedgangskonjunktur og det er behov for å investere midler som bidrar til nye arbeidsplasser både på kort og lang sikt. En slik nedgangskonjunktur er også en mulighet for staten til å gjøre ekstra investeringer fordi det er slakk i økonomien. Å investere i infrastruktur er noe av de mest fornuftige en kan gjøre i slike tider og var i sin tid utpekt som et særskilt prioritert område å bruke penger fra oljefondet på.

Vi vet at mange havner har gode investeringsplaner. Vi vet at det er mange veiprosjekter til havnene som kan bidra til økonomien. Vi vet at det finnes en rekke tiltak i farleden som kan bidra til mer effektiv transport. Prosjekter som både bidrar her og nå, men som også skaper en mer forutsigbar transportkjede som flytter gods fra vei til sjø. Altså investeringer for arbeidsplasser både i nåtid og fremtid.   

Havnene er navet for mange næringer langs kysten og Regjeringen siterer i sin strategi «Ny vekst, stolt historie» OECD som anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien innen 2030. Å satse på ny klimateknologi er bra – det støtter vi fullt ut – men det er også behov for å satse på infrastruktur. Dersom en skal hente ut potensialet i havet trenger en også effektive og miljøvennlige havner.  

Økonomisk bistand

Regjeringen har i denne proposisjonen en gjennomgang av kontantstøtteordningen. Denne ordningen treffer ikke havnene. Det er stor forskjell på hvordan krisen har truffet havnene, men en rekke havner har hatt månedlige tap på både 40, 50, 70 og kanskje helt opp i 90 prosent. Å innlemme disse havnene i kontantstøtteordningen er verken komplisert eller en fare for kontrollen i ordningen. For staten er det heller ikke et spørsmål om penger. Dette handler om politisk vilje.

- Vi forstår Hurtigrutens vanskelige situasjon, men vi forstår ikke hvor for ikke staten også tar ansvar for de havnen som gjennom år har bygd opp infrastruktur og tjenestetilbud for nettopp Hurtigruten. Uten operative havner er heller ikke Hurtigruten operativ. Her har staten gjort opp regning uten vert, sier Gammelsæter.

På samme måte som kollektivselskapene får dekket sine tap for bortfall av brukerinntekter må det være mulig å kompensere de havnene som nå taper store brukerinntekter, oppsummere han.

Benytt muligheten til å satse på kysten!

Er ikke regjeringen opptatt av å ivareta og utvikle den viktige maritime infrastrukturen? Er ikke regjeringen opptatt av å flytte gods fra vei til sjø?

Om ikke regjeringen vil benytte muligheten som ligger i lavkonjunkturen, håper vi iallfall at Stortinget benytter mulighet til å satse på arbeidsplasser og kystens infrastruktur!