50184399813 627063Ba96 K
EKSPORT: Regjeringen vil øke eksporten med 50% fram mot 2030. Da må de også investere i havnene, skriver Oslos havnesjef Ingvar M. Mathisen og direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner. Foto: Jill Johannessen

Skjær i sjøen for eksport

Havn

Havnene må utvikles dersom regjeringen skal nå målet om å øke fastlandseksporten med 50 prosent innen 2030.

I Hurdalsplattformen har regjeringen mål om å øke eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Dette er konkretisert i eksportreformen «Hele Norge eksporterer» som ble lansert 10. mars. Regjeringen vil at myndigheter, næringsliv og virkemiddelapparat skal samarbeide om å nå målet gjennom en styrking og effektivisering av arbeidet med eksport.

Over 90 prosent av norsk eksport finner veien ut av landet på skip, og et godt transporttilbud på sjøen er derfor helt avgjørende. På samme måte er gode og effektive havner en helt nødvendig faktor for at eksportbedrifter skal drive lønnsomt i den internasjonale konkurransen.

Dårligere tilbud

Men dagens havneinfrastruktur er en arv fra fortiden. Mange havner har ikke gode nok arealer for effektiv godshåndtering, noe som i første omgang gir et dårligere tilbud til lokale bedrifter. I andre omgang vil kanskje nye bedrifter velge å etablere seg en annen plass, eller i verste fall i et annet land.

Det er allerede utfordringer med dagens nivå. Hvis regjeringen ønsker å øke eksporten betydelig, må de også sørge for at sjøtransporten og havnene utvikles. Det må sikres gode veier til havnene, slik at godset ikke stopper opp på veien. Farledene må utbedres slik at flere og større skip kan anløpe. Og staten må ta et større ansvar for å sikre gode arealer i og i tilknytning til havn. Hvis god infrastruktur er på plass, vil eksportbedriftene følge naturlig etter.

Eksport og grønne næringer

En satsing på sjøtransporten og norske havner sikrer ikke bare regjeringens eksportvisjon. I tillegg vil det bidra til utvikling av nye grønne næringer og industriarbeidsplasser. Mange havner vil bli knutepunkt for levering av nye fornybare drivstoff til forskjellige typer transport. Landstrøm brukes allerede i havnene av skip som ligger til kai, men det kan også være starten på et nett der både båter, busser, lastebiler og personbiler kan hente energi i sentralt plasserte havner. Havbasert vindkraft vil trenge effektive havner som utgangspunkt for transport, montering og vedlikehold. Batteriproduksjon regnes som en ny framtidig norsk næring, men krever enorm transportkapasitet. Videre vil vi se produksjon og distribusjon av ammoniakk og hydrogen i flere havner i årene som kommer.

I tillegg kan havnene bidra til en næring som allerede utgjør en vesentlig del av norsk økonomi, og som vi må tro skal være en del av regjeringens eksportplaner: Fiskeri- og havbruksnæringen. OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Det understrekes av FNs bærekraftsmål, som mener havnæringene må utvikles for å skaffe mat til verdens befolkning.

Havnene er til for å imøtekomme næringslivets transportbehov. Infrastrukturen i havnene er en forutsetning for effektiv transport til markedene, og dermed også helt avgjørende for økt eksport. Sjøtransport er energieffektivt og har lavt klimagassutslipp. Og det må jo være et poeng at økt norsk eksport ikke går på bekostning av miljøet, men i stedet bidrar til Norges vei mot å bli et lavutslippssamfunn.