Halvard Aglen Og Kjell Olav Gammelsæter
Halvard Aglen er styreleder og Kjell-Olav Gammelsæter er direktør i Norske Havner. (Fotos: Kristiansand Havn og Jill Johannessen)

Uten satsing på havnene blir det lite grønn industri

Havn

COP 26 setter tonen. Men tiltakene skjer på bakkenivå. Og havnene er avgjørende for mye av den spennende, grønne industrien som vokser frem langs kysten vår. Derfor må havnene og sjøfrakten nå få et løft.

Det vil nok komme mange fagre løfter i kjølvannet av FNs 26. klimaendringskonferanse i Glasgow. Og slike løfter trengs. For å bremse den globale oppvarmingen, må folkevalgte fra ulike land sette seg felles målsetninger. Men man endrer ikke kurs med vilje alene. Det må konkret politikk og reelle tiltak på plass. Da er vårt budskap: Tenk større rundt norske havner og sjøtransporten – de legger grunnlaget for den grønne næringsutviklingen!

Den nye regjeringen har signalisert en mer aktiv næringspolitikk for å utvikle Norge gjennom det grønne skiftet. Og en slik politikk må kobles med en aktiv, grønn transportpolitikk. I løpet av få år har nemlig en rekke havner langs kysten fått en sentral rolle i utviklingen av grønn industri. En grønn og aktiv næringspolitikk forutsetter en god transportpolitikk. La oss ta noen eksempler.

Batteriproduksjon er sentralt for samfunnsomstillingen. I årene som kommer skal omtrent alle transportmidler bruke batterier. Og disse batteriene må fremstilles så miljøvennlig som mulig. Da er Norge attraktivt. Men det krever enormt med transportkapasitet. Havnene er derfor nødvendige for å utvikle en ny, norsk batteriindustri.

En annen næring som vi vil se mer av er vindmøller, både på sjø og land. Slike gigantiske turbiner vil trenge effektive havner for transport og montering, så vel som service og vedlikehold i årene fremover. Også her er det avgjørende med gode havnefasiliteter.

Et annet område er fangst og lagring av CO2. Det å fange og lagre karbon er viktig for å nå våre klimamålsettinger. Her har Norge potensiale til å gå opp i teten, igjen med havnene i en sentral rolle. Karbonet som skal lagres i Nordsjøen må jo skipes ut dit det skal injiseres og lagres.

En grønnere fremtid vil også kreve karbonfri energi. Flere steder i Norge er det nå på trappene å fremstille biogass, hydrogen eller ammoniakk. Disse utslippsfrie energikildene skal særlig brukes av skip. For å produsere og distribuere slikt drivstoff kommer man altså ikke utenom havnene.

Havnene er også viktige for å bygge ut landstrøm. Slik strøm kan enten brukes av skip som ligger til havn, eller den kan brukes for å lade batterihybride fartøy. Vi vet at skip har mye lavere klimautslipp per tonn fraktet gods enn for eksempel lastebiler. Og det vil fortsatt være slik i fremtiden.

Uten havnene får vi ikke gjennomført det grønne skiftet. En aktiv og grønn næringspolitikk må gå hånd i hånd med en aktiv maritim transportpolitikk. Slik skaper vi fremtidens jobber. Men statsbudsjettet som Solberg og co la frem, var dessverre et nytt hvileskjær. Og den nye regjeringen retter ikke opp saken i sitt budsjettforslag. Asfalt har fått trumfe sjøveien i de siste nasjonale transportplanene. Da flyttes mer gods fra sjø og bane til vei, noe ingen folkevalgte egentlig vil.

Nå har den nye regjeringen og det nye Stortinget sjansen til å vise at de vil noe med grønn, maritim næringsutvikling. Det skjer så mye spennende rundt norske havner om dagen. De sørger for miljøvennlig transport. Og de er med på å skape ny industri med grønne arbeidsplasser langs hele kysten. Nå bør havnene få et løft. Det vil fremme det grønne skiftet i norsk industri og transport.

Dette innlegget har stått på trykk i Kommunal Rapport