EU-domstolens tolkning av arbeidstidsdirektivet – vil den få betydning for våre bedrifter?

Arbeidstid • Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

En avgjørelse fra EU-domstolen innebærer at arbeidsreise skal regnes som arbeidstid.

EU-domstolen avga 10. september 2015 en uttalelse til Høyesterett i Spania om forståelsen av arbeidstidsdirektivets begrep «arbeidstid» for arbeidstakere uten fast oppmøtested.

Saken dreide seg om en bedrift som tidligere hadde hatt distriktskontorer over hele Spania, som nå var nedlagte. Arbeidstakerne hadde etter dette ikke lengre fast oppmøtested, men startet arbeidsdagen hos første kunde på dagens oppdragsliste, og avsluttet dagen hos siste kunde.

Det var på det rene at kjøreveien enkelte dager kunne være opp til over 100 km, og inntil 3 timer. Før nedleggelsen av distriktskontorene ble arbeidstiden regnet fra oppmøte på kontoret. Kjøretid til første kunde var dermed automatisk arbeidstid.

Bedriften ønsket etter nedleggelsen av distriktskontorene å regne arbeidstiden fra det tidspunkt arbeidstakeren møtte hos første kunde.

EU-domstolen konkluderte med at arbeidstakeren stod til disposisjon for arbeidsgiver helt fra han kjørte hjemmefra til første kunde og til han hadde kommet hjem fra siste kunde. Dette måtte dermed regnes som arbeidstid. EU-domstolens uttalelse ble begrunnet i hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Det gjenstår å se om EU-domstolens uttalelse vil få betydning for norske bedrifter med arbeidstakere som drar direkte hjemmefra til første kunde. Uttalelsen er svært konkret begrunnet, og har derfor i utgangspunktet liten overføringsverdi.

Det er langt fra forholdene i den spanske bedriften til reglene i tariffavtalene våre.

I energiavtalene kan det avtales at arbeidstakeren skal møte direkte på «anlegg», men må da akseptere inntil 20 km hver vei ved bruk av bil eller 20 minutter med offentlig transportmiddel «på egen kappe».

KS Bedrift mener energibedriftene ennå trygt kan forholde seg til tariffavtalen.