Energioppgjøret Barbro Noss Presenterer Tilbudet Foto NBL Fotokrom For Nett Speilvendt
Energioppgjøret 2022 var et hovedoppgjør. Her presenterer forhandlingsdirektør Barbro Noss (nr. tre fra venstre) Samfunnsbedriftenes tilbud nr. to for arbeidstagersiden. (Foto: Nico Biørn-Lian)
Energiavtale I & II 2022 - 2024

Forhandlingsløsning mellom partene i energioppgjøret 2022

Energiavtale I & II • Energi

Den 28. september kom Samfunnsbedriftene til enighet med arbeidstakerorganisasjonene om ny Energiavtale I og Energiavtale II som skal gjelde for perioden 2022–2024.

- Vi lever i en usikker tid. Energiutfordringer, krig i Europa og en varslet dyrtid utgjør bakteppet for dette tariffoppgjøret. Ikke minst derfor er jeg glad for at vi kom til enighet innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

- Jeg er fornøyd med at vi har klart å utvikle energiavtalene våre med tema som er aktuelle i tiden, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

Energiavtale I og II er tariffavtaler for rundt 150 energibedrifter og bredbåndsbedrifter knyttet til Samfunnsbedriftene. Årets forhandlinger var et såkalt hovedoppgjør. Derfor ble det både forhandlet om lønn og bestemmelsene i avtalen.

Lønnstillegg og minstelønnssatser

Ansatte i Energiavtale I fikk et generelt tillegg på kr. 10.900 kroner. Tilleggene skal gis med virkning fra 1. juli 2022.

I tillegg blir det økning av minstelønnssatsene i Energiavtale I. De nye satsene finner du i denne tabellen:

Vakttillegg

For Energiavtale I er det enighet om å kompensere overordnet vakt med minimum 480 kroner per vaktdøgn. Underordnet vakt skal kompenseres med minimum 290 per vaktdøgn. For begge typer vakt kan tillitsvalgte forhandle frem høyere satser lokalt.

Fra og med neste år skal denne kronesatsen justeres automatisk. Den skal økes med gjennomsnittlig lønnsvekst over de siste tre årene.

Økning av kompetanse

- Energibransjen er i sterk endring. Elektrifiseringen av samfunnet og den teknologiske utviklingen er drivere. Og da må energiselskapene ha rett kompetanse, sier forhandlingssjef Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

- Hovedavtalens avsnitt om kompetanseutvikling er nå tatt inn i selve tariffavtalen. Det er også tatt inn et punkt om stillingskoder: Videreutdanning som er gjennomført etter avtale, vil gi opprykk til en relevant stillingskode. Dette skal skje i tråd med lokal kompetanseutviklingsplan.

- Vi tror en økt oppmerksomhet om betydningen av kompetanse kan bidra til at bedriftene får tak i riktig arbeidskraft for å kunne utføre samfunnsoppdraget de er satt til, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Bærekraft og klima

Både Energiavtale I og Energiavtale II har nå fått en egen bestemmelse om bærekraft og klima. Her anbefales det at partene lokalt kommer sammen jevnlig for å drøfte hvordan man kan fremme FNs bærekraftsmål og finne tiltak som bedrer bedriftens klimapåvirkning.

Aktuelle tema kan være transportordninger, arbeidsrutiner, avfallshåndtering, energibruk, reiser til og fra jobb samt bærekraftige innkjøp.

Databriller og tilgjengelighetsteknologi

Det er også tatt inn et avsnitt om databriller i tariffavtalene. Kravet her er at en arbeidstaker har et dokumentert behov for databrille for å utføre jobben sin. Da skal arbeidsgiver dekke dokumenterte utgifter til synsundersøkelse og databrille «med rimelig og funksjonell innfatning».

Teknologi som gjør arbeidstakere tilgjengelige, kan utfordre skillet mellom arbeidstid og fritid. Derfor er det tatt inn et punkt om at partene lokalt skal drøfte bruken av slik teknologi. Drøftelsene skal blant annet ta for seg hva arbeidsgiver forventer og hvordan teknologien benyttes.

Pensjon og seniorpolitikk

Bestemmelsene om pensjon har ikke endret seg. Det nye er at formuleringer om pensjon nå tas ut av tariffavtalen. Bestemmelsene skal heretter reguleres i den til enhver tid gjeldende særavtalen om pensjonsordninger (SGS 2020).

Det er også enighet om å tilrettelegge for at seniorer skal stå lengre i arbeid. Arbeidsgiver skal drøfte tiltak med de tillitsvalgte, og avtale inngås med arbeidstakeren. Medarbeidersamtaler er en god arena for å drøfte slike tiltak med den enkelte ansatte.

- Det er viktig at lønnsvilkår, arbeidsvilkår og kompetanse sammen kan løfte energibedriftene og bidra til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte, avslutter administrerende direktør Øivind Brevik.

Partene har frist til 19. oktober med å godkjenne forhandlingsresultatet.

Samfunnsbedriftene kommer tilbake til våre medlemmer med ytterligere informasjon om oppgjøret.

Protokoller og kontaktpersoner finner du i boksen til høyre.