De siste to årene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) funnet 201 avvik i 39 av 41 brann- og redningsvesen som har fått tilsyn. Det gjelder blant annet manglende risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser, forebyggende analyser, øvelser, kompetanse og bemanning.
Dette er alvorlig, men funnene betyr ikke at ansatte i brannvesenet gjør en dårlig jobb. De viser først og fremst hvor krevende det er å oppfylle stadig større krav når organisasjonene mange steder er svært små.
Ledelse i sterkere enheter
Av 193 norske brann- og redningsvesen i Norge har rundt 90 mindre enn ett årsverk totalt. Omtrent to tredeler av lederne – brannsjef, leder forebyggende og leder beredskap – er ansatt i deltidsstillinger. Samtidig forventes det at de skal håndtere komplekse analyser, planverk, kompetanseutvikling, øvelser og stadig mer krevende beredskapsoppgaver.
Løsningen er ikke å svekke den lokale beredskapen. Brannbiler og mannskaper må fortsatt være der folk bor, og kravene til responstid må selvfølgelig bestå. Men ledelse, analyse, planlegging, kompetanse og administrative funksjoner kan organiseres i større og sterkere enheter.
Flere kan gjøre mer sammen
For mange kommuner vil interkommunalt samarbeid være den mest realistiske løsningen. Det er ikke alle kommuner som kan bygge store fagmiljøer alene, men flere kommuner kan gjøre det sammen. DSB peker også på behovet for bedre nasjonal og regional håndtering av store hendelser. Det er viktig, men vi må samtidig sørge for at den lokale beredskapsgrunnmuren er sterk nok i hverdagen.
201 avvik bør derfor ikke bare utløse krav om at hvert enkelt brannvesen må «skjerpe seg». De bør utløse en diskusjon om hvordan vi organiserer brann- og redningstjenesten slik at kommunene faktisk kan oppfylle kravene som stilles. Vi mener at god brannberedskap krever at flere løser oppgavene sammen.