5 tips for tekstilavfallet

Fra nyttår skal tekstilavfall sorteres ut, slik vi kjenner med andre avfallstyper. Oppgaven er å få tekstilene ut av restavfallet og over til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning. Kommunen samler inn og sender videre til aktører som kan sørge for ombruk og gjenvinning.

Miljødirektoratet legger seg ikke opp i hvordan kommunen sørger for at tekstilavfallet blir sortert. Det som er viktig er å holde tekstilavfallet tørt – fra innbyggeren kaster til det leveres til sortering eller gjenvinning. 

Velg mellom beholder på gjenvinningsstasjoner, på returpunkter, egne poser som samles inn, sendes eller settes ut.

Vil kommunen også samle inn brukbare tekstiler til ombruk? Se nederst i artikkelen.

Be om tilbud. Avklar hvordan tekstilavfallet skal hentes eller leveres. Skal det grovsorteres for å ta ut brukbare tekstiler og ev. annet? Har dere en ordning som også omfatter egne bokser eller poser med ombrukbart, så må dét med. Få rede på hva som skjer med tekstilavfallet videre.

Under webinaret Samfunnsbedriftene hadde for medlemmer 19. september presenterte både kommersielle og ideelle aktører seg. Medlemmer har tilgang til opptak og presentasjoner.

Alle ønsker felles, nasjonal kommunikasjon. Men er alle forberedt på å være fleksible og justere egne løsninger? Under punkt 1 og 2 er det derfor lurt å unngå særordninger som kan føre til særbehov for kommunikasjon.

Bruk ord som ‘brukbart’ og ‘ødelagt’. Pilotprosjektene i regi av NF&TA, gjennomført av Mepex, viser at disse begrepene gjør at innbyggerne kaster riktigere, enn ved å snakke om ‘ombruk’ og ‘tekstilavfall’.

Alle kommuner og IKS-er kan melde seg på, høre fra Miljødirektoratet, bli oppdatert på hva andre gjør og bidra til felles kommunikasjon sammen med LOOP. Vi står sterkere når vi står sammen som avsendere av budskap – og det blir enklere for innbyggeren å forstå hva som skal kastes som tekstilavfall hvis vi klarer å lage felles budskap. Programmet er under utarbeidelse.

Dette er nytt for alle, og det er behov for gode tall for å rapportere mengder og dokumentere kostnader. Slik kan vi utvikle løsningene og det fremtidige produsentansvaret vil kunne se hvilke kostnader kommunen skal ha dekket for jobben de gjør med innsamling og håndtering av husholdningenes tekstilavfall.

Både i avtaleinngåelser, i kommunikasjon og i systemene må vi være forberedt på endringer. Det vi vet er at produsentene får et ansvar for tekstilavfallet etter hvert. Når den tid kommer bør det være greit for innbyggeren å forholde seg til mulige endringer som produsentansvarsorganisasjonen legger opp til.

Det kan også bli endringer i regelverket fordi alt er ikke vedtatt og på plass ennå. Det gjelder både avgrensningen av hva som er tekstilavfall og hvordan det skal håndteres.

Brukbare tekstiler er ikke kommunens plikt. Det er likevel mange kommuner som ønsker å tilby innbyggerne sortering av brukbare tekstiler i samarbeid med aktører som sørger for ombruk. Det er flere grunner, bl.a. at det blir færre tekstiler i restavfallet og det er bra for klima og miljø, kommunen ønsker ikke å «avlære» innbyggeren fra å sortere brukbare tekstiler, at det er enklere for innbyggeren å kaste brukbare og ødelagte tekstiler samme sted.

EU sier at produsentansvaret for tekstilavfall ikke vil omfatte brukbare tekstiler. Det vil bety at kommunens kostnader ved håndtering av brukbare tekstiler ikke vil dekkes av et fremtidig produsentansvar.

Samfunnsbedriftene mener derfor atalle tekstiler som kastes uten en kvalifisert vurdering (som definerer tekstilene som ikke-avfall) er å betegne som tekstilavfall som etter hvert omfattes av produsentansvaret.