Det sa fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene Arbeidsinkludering da han 11. juni deltok på et dialogmøte i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Statssekretær Anette Davidsen hadde invitert representanter for frivilligheten, KS og arbeidsinkluderingsbransjen til å komme med synspunkter på utkastet til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører.
I fjor holdt departementet en høring som en del av forarbeidet med den nye loven. Her opplevde man et relativt stort sprik mellom de ulike høringsinnspillene til NOU 2024:1 Definisjon og registrering av ideelle velferdsaktører.
– På dialogmøtet pekte vi på at et slikt register må ta hensyn til de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene, fortsatte Kvarme.
– Per i dag er det ikke tenkt at disse bedriftene skal inngå i et slikt register på grunn av sitt offentlige eierskap. Dette er dypt problematisk sier Kvarme. Dette er også noe representantene fra KS sa seg enig i.
Bør være med i «ideell-register»
– Vi mener primært at de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene som er registrert i AS-form – noe som gjelder et overveldende flertall av dem – må kunne inngå i et slikt «ideell-register». Det gir ingen mening å holde dem utenom bare fordi de er eid av det offentlige. Alle har ideelle formålsparagrafer, og ingen av dem genererer utbytte.
– Dersom det ikke blir mulig for de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene å melde seg inn i dette registret, må det kommuniseres grundig at de skal kunne delta på lik linje i reserverte anbudsrunder. Dette bør som et minimum stadfestes gjennom forskrift.
– Faren hvis disse hensynene ikke tas, er at den offentlige forvaltningen enøyd ser mot «ideell-registret» når de skal vurdere samarbeidspartnere og anskaffelser, noe som kan medføre store utfordringer for de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene som i verste fall kan miste inntektsgrunnlaget.
– Dette dreier seg i bunn og grunn om å sikre like vilkår for alle ideelle aktører som ønsker å delta i offentlige anbudsrunder, avslutter Kvarme.