Brannvesenet skal ikke dekke opp mangler i ambulansetjeneste og på legevakt
Foto: Vestfold Interkommunale Brannvesen
Skrevet av:
Øistein Gjølberg Karlsen
Publisert:
17. august 2025
Brannvesenets oppgaver er i endring, og i økende grad benyttes brann- og redningsmannskaper til helseoppdrag. Meningen bak er god – vi ønsker alle å redde liv. Men det er likevel en urovekkende utvikling.
Samfunnsbedriftene Brann og redning følger nå opp Stortingsmeldingen om brann overfor både Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
De siste årene har andelen helseoppdrag for brannvesenet økt markant. I enkelte kommuner med såkalt «akutthjelperordning», utfører brannvesenet nå over 40 prosent av helseinnsatsene. Denne utviklingen kan svekke brannvesenets kjerneberedskap.
Én hovedoppgave
Brannvesenet har én lovpålagt hovedoppgave: Å forebygge og håndtere brann, ulykker og andre akutte hendelser.
Når mannskapene samtidig må dekke opp for manglende kapasitet ved legevaktene og i ambulansetjenesten, risikerer vi at de ikke kan stille fulltallig når sekunder teller – for eksempel ved en trafikkulykke, større branner eller redningsaksjoner. Dette er en risiko verken innbyggere eller myndigheter bør akseptere.
Utfordringene er størst utenfor de større byene, hvor ambulansedekningen er lavere og legevaktene dekker store geografiske områder med få leger på vakt. Men vi ser også økt bruk av brannvesenet til helseoppdrag i byene våre. Dette bekreftes av brannsjef Jan Røilid i Kristiansandsregionen brann og redning, som også sitter i bransjestyret til Samfunnsbedriftene Brann og redning.
Dette har vært et omdiskutert tema i Agder-regionen på grunn av redusert kapasitet både på ambulansetjenesten og på noen legevakter, noe som ble referert i en artikkel hos NRK Sørlandet.
Ressurser og kompetanse
Dette handler ikke bare om antall oppdrag, men også om ressurser, økonomi og kompetanse. Helseoppdrag krever opplæring, utstyr og bemanning – alt dette har en kostnad.
I dag pålegges mange brannvesen slike oppgaver uten at det følger med ressurser, eller at den formelle ansvarsdelingen er avklart.
For deltidsansatte i distriktene kan mange helseoppdrag komme i konflikt med arbeidsgivers forventninger til både tidsbruk og arbeidsoppgaver. Dette kan også svekke muligheten for å rekruttere nye deltidskonstabler.
Resultatet er at den kommunale operative beredskapen kan svekkes.
Tydelige krav
Samfunnsbedriftene Brann og redning ber derfor Stortinget og regjeringen om følgende:
- Tydelig avklaring av roller og ansvar. Brannvesenet skal ikke være en permanent buffer for manglende helsetjenester.
- Finansiering må følge oppdraget. Dersom staten og kommunene ønsker at brannvesenet skal utføre helseoppdrag, må det kompenseres med ressurser, kompetanse og personell.
- Prioritering av kjerneberedskap. Brann- og ulykkesberedskapen må styrkes, ikke utvannes.
Brann- og redningstjenesten er stolte av sitt samfunnsoppdrag. Men vi må tydelig si ifra når grensene tøyes for langt. Det gjelder spesielt når brann- og redningstjenesten brukes for å dekke opp for mangler i både den kommunale og statlige akuttmedisinske beredskapen over hele landet.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222