Søk

Cruiseforbud redder ikke Oslofjorden

Cruiseskip til kai i Oslo Havn. Akershus festning i bakgrunnen.
Cruiseskipet Aida Prima til kai nedenfor Akershus festning. – Symbolpolitiske grep mot skip til sjøs kan ikke erstatte det langsiktige og krevende arbeidet som må gjøres på land, skriver Arnt-Einar Litsheim i denne kronikken. Foto: Bjørn-Magnus Kristiansen
|
Publisert:
18. januar 2026

Et cruiseforbud vil ikke løse Oslofjordens alvorlige miljøproblemer. Tvert imot risikerer det å flytte oppmerksomheten bort fra de største utslippskildene – og dermed også fra de mest treffsikre løsningene.

Under overskriften «Oslo setter cruiserekord: – Må sette på bremsen» i NRK gis det inntrykk av at cruisetrafikken i Oslofjorden går på tungolje, og dermed er en hovedårsak til fjordens økologiske krise. Det stemmer ikke.

Andre årsaker

Ingen cruiseskip som anløper Oslo, bruker tungolje (HFO). Skipene seiler i dag på lavsvovel drivstoff (MGO) eller andre renere løsninger, og opererer innenfor strenge europeiske utslippskrav (ECA/SECA). Påstander om at Oslofjorden trafikkeres av «cruisebåter som går på tungolje» blir derfor feil.
De alvorlige miljøutfordringene i Oslofjorden har andre hovedårsaker. De skyldes i hovedsak for høy tilførsel av næringssalter og miljøgifter fra land – særlig fra avløp, jordbruk og industri.
Dette er godt dokumentert av både Miljødirektoratet, NIVA og regjeringens egen kunnskapsoppsummering.
Overgjødsling, algeoppblomstring og press på fiskebestandene er i all hovedsak et resultat av landbaserte utslipp – ikke cruiseskipenes drivstoffbruk eller manøvrering i havnebassenget.

Mer bærekraftig

Det er selvsagt legitimt å diskutere omfanget av cruisetrafikk i Oslo, enten det gjelder hensyn til bymiljø, arealbruk eller lokalt press. Men en slik debatt må bygge på fakta og et riktig bilde av hva som faktisk truer Oslofjorden.
Når cruisetrafikken gis hovedansvar for fjordens miljøtilstand, risikerer vi å overse de tiltakene som virkelig monner.
Cruisetrafikken har blitt betydelig mer bærekraftig de siste årene. Oslo Havn har samtidig gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra skip i havna. Landstrøm for cruiseskip på Revierkaia stod ferdig i 2024, og i 2025 ble det også bygget ut landstrøm på Filipstadkaia.
Dette gjør det mulig for skip å slå av hjelpemotorene ved kai og redusere både klimagassutslipp og lokal luftforurensning betydelig.

Felles innsats

Mange norske havner, Oslo Havn inkludert, benytter miljødifferensierte havneavgifter som belønner skip med lavere utslipp. I tillegg vet vi at Oslo kommune og Oslo havn stiller tydelige krav om landstrøm, overgang til null- og lavutslippsteknologi, samt rapportering og reduksjon av støy og avfall.
Havnene er betydelig aktører i hele Oslofjorden, og de setter fjordens miljøstatus høyt på sin agenda. Skal Oslofjorden reddes, må innsatsen rettes dit problemene er størst: mot landbaserte utslipp og helhetlige tiltak i hele nedbørsfeltet.
Symbolpolitiske grep mot skip til sjøs kan ikke erstatte det langsiktige og krevende arbeidet som må gjøres på land.

Les mer om

Arnt-Einar Litsheim
Bilde av fagdirektør Arnt-Einar Litsheim. Foto: Jill Johannessen.
Fagdirektør
​996 15 081
Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern