Under overskriften «Oslo setter cruiserekord: – Må sette på bremsen» i NRK gis det inntrykk av at cruisetrafikken i Oslofjorden går på tungolje, og dermed er en hovedårsak til fjordens økologiske krise. Det stemmer ikke.
Andre årsaker
Ingen cruiseskip som anløper Oslo, bruker tungolje (HFO). Skipene seiler i dag på lavsvovel drivstoff (MGO) eller andre renere løsninger, og opererer innenfor strenge europeiske utslippskrav (ECA/SECA). Påstander om at Oslofjorden trafikkeres av «cruisebåter som går på tungolje» blir derfor feil.
De alvorlige miljøutfordringene i Oslofjorden har andre hovedårsaker. De skyldes i hovedsak for høy tilførsel av næringssalter og miljøgifter fra land – særlig fra avløp, jordbruk og industri.
Dette er godt dokumentert av både Miljødirektoratet, NIVA og regjeringens egen kunnskapsoppsummering.
Overgjødsling, algeoppblomstring og press på fiskebestandene er i all hovedsak et resultat av landbaserte utslipp – ikke cruiseskipenes drivstoffbruk eller manøvrering i havnebassenget.
Mer bærekraftig
Det er selvsagt legitimt å diskutere omfanget av cruisetrafikk i Oslo, enten det gjelder hensyn til bymiljø, arealbruk eller lokalt press. Men en slik debatt må bygge på fakta og et riktig bilde av hva som faktisk truer Oslofjorden.
Når cruisetrafikken gis hovedansvar for fjordens miljøtilstand, risikerer vi å overse de tiltakene som virkelig monner.
Cruisetrafikken har blitt betydelig mer bærekraftig de siste årene. Oslo Havn har samtidig gjennomført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra skip i havna. Landstrøm for cruiseskip på Revierkaia stod ferdig i 2024, og i 2025 ble det også bygget ut landstrøm på Filipstadkaia.
Dette gjør det mulig for skip å slå av hjelpemotorene ved kai og redusere både klimagassutslipp og lokal luftforurensning betydelig.
Felles innsats
Mange norske havner, Oslo Havn inkludert, benytter miljødifferensierte havneavgifter som belønner skip med lavere utslipp. I tillegg vet vi at Oslo kommune og Oslo havn stiller tydelige krav om landstrøm, overgang til null- og lavutslippsteknologi, samt rapportering og reduksjon av støy og avfall.
Havnene er betydelig aktører i hele Oslofjorden, og de setter fjordens miljøstatus høyt på sin agenda. Skal Oslofjorden reddes, må innsatsen rettes dit problemene er størst: mot landbaserte utslipp og helhetlige tiltak i hele nedbørsfeltet.
Symbolpolitiske grep mot skip til sjøs kan ikke erstatte det langsiktige og krevende arbeidet som må gjøres på land.