Under Arendalsuka fikk deltok næringspolitisk rådgiver Tina Melfjord-Piontek på et arrangement i regi av Teknologirådet, Agder fylkeskommune, Eyde-klyngen og universitetet i Agder, for å snakke om hvordan datasentre påvirker nett og kraftsituasjonen i Norge.
Aktørene hadde invitert inn unge mellom 18-35 år fra hele Agder, som skulle gi fylkeskommunen råd om hvordan regionen bør forholde seg til datasentre i årene som kommer når de nå skal utvikle Regionplan Agder 2030.
Viktig å involvere de unge
– For det første synes jeg dette er en god måte å involvere unge på, sier Melfjord-Piontek. De blir ikke bare bedt om å mene noe, men får kunnskap fra flere sider, mulighet til å stille spørsmål og tid til å diskutere før de gir anbefalinger.
Det er viktig når beslutningene vi tar i dag, vil påvirke samfunnet de skal arbeide og leve i fremover.
Hennes viktigste innspill var at diskusjonen ikke bør starte med om man er for eller mot datasentre. Den bør starte med noen større spørsmål om hvilke arbeidsplasser og lokalsamfunn man skal ha i fremtiden, og den må starte med økt kunnskap om kraftsituasjonen.

Næringspolitisk rådgiver Tina Melfjord-Piontek snakker for ungdomspanelet.
– Datasentre krever kraft, nettkapasitet og areal, men er også en del av den digitale infrastrukturen vi er avhengige av. Det blir derfor for enkelt både å avfeie dem som kraftbruk til kattevideoer og å si ja til alle etableringer fordi digitalisering er viktig.
Kan gi mange arbeidsplasser i små kommuner
Drangedal viser hvorfor dette ikke bare handler om store nasjonale tall. Datasenteret i Drangedal kommune, med sine rundt 4000 innbyggere, er en stor arbeidsplass. Arbeidsplassene gir inntekter, aktivitet og mulighet for tilflytting.
– Det betyr ikke at alle datasentre automatisk er gode etableringer. Men det viser at verdien av en etablering må vurderes ut fra lokale forhold, og ikke bare ut fra hvor mange arbeidsplasser den gir per megawatt, understreker Melfjord-Piontek.
Et nasjonalt kraftoverskudd betyr heller ikke at kraften er tilgjengelig overalt. Mange bedrifter og kommuner får allerede beskjed om at det ikke er plass i nettet.
Når større nettprosjekter kan ta mellom 9 og 15 år, får valgene vi tar nå konsekvenser langt frem i tid.
Trenger en helhet
Agder og andre regioner må gjøre egne prioriteringer, men spørsmålene og utfordringene må løses på nasjonalt nivå.
Derfor trenger mener Samfunnsbedriftene Energi og IKT at vi nå trenger en nasjonal energiplan som ser forbruk, produksjon, nett og arbeidsplasser i sammenheng.
– Derfor mener vi at man ikke kan diskutere datasentre, hydrogenfabrikker og annen næring og industri hver for seg, fordi kraftpolitikk, næringspolitikk og distriktspolitikk henger sammen, avslutter Melfjord-Piontek.