Renovasjon er blant samfunnets viktigste beredskaps- og velferdstjenester, men også blant de minst synlige. Det er først når søpla ikke blir hentet, at vi virkelig merker hvor viktig tjenesten er. Likevel snakker vi lite om avfallssektorens rolle i totalberedskapen.
For sykehjem, skoler og barnehager er avfallshåndtering en del av driften. Det samme gjelder helsetjenester, havner, næringsliv og offentlige bygg.
Få er med i beredskapsråd
Restavfall, matavfall, farlig avfall og smittefarlig avfall må tas hånd om også når veier stenges, strømmen går, datasystemer svikter eller drivstoff blir en knapp ressurs. Derfor er det rart at avfallsselskapene så ofte mangler når beredskap planlegges i kommunene.
En undersøkelse blant våre medlemmer viser at færre enn 1 av 5 avfallsselskaper er med i kommunale beredskapsråd. Enda færre er representert i fylkenes beredskapsråd.
Bildet er omtrent det samme når det gjelder beredskapsøvelser: Bare 1 av 4 avfallsselskaper sier at de har vært med på slike kommunale eller regionale øvelser. Svært få har vært involvert i arbeidet med kommunale beredskapsplaner.
Det betyr at mange kommuner planlegger for kriser uten å ha med dem som faktisk skal hente, sortere, transportere og sikre avfallet når krisen treffer.
Usynlige funksjoner
Avfall er kanskje ikke det første folk tenker på når de hører ordet totalberedskap. Det er forståelig at folk tenker mer på politi, brann og helsetjenester. Men totalberedskap handler også om alle de litt mindre synlige funksjonene som gjør at samfunnet ikke stopper opp.
I totalberedskapsmeldingen fra 2024 slår regjeringen fast at kommunene er «et fundament i den nasjonale beredskapen». Kommunene skal forebygge kriser, håndtere dem når de oppstår og bidra til at nødvendige tjenester opprettholdes. Da er avfall én av flere viktige oppgaver som utføres av kommunale og interkommunale selskaper.
Vi mener at avfallsselskapene også må være med i rommet der totalberedskapen planlegges. Det handler om enkle og praktiske spørsmål:
- Hvilke ruter må prioriteres hvis kapasiteten blir knapp?
- Hva skjer hvis en gjenvinningsstasjon må stenge?
- Hvem håndterer farlig avfall etter en flom eller brann?
- Hvordan får renovasjonsbilene drivstoff hvis forsyningene svikter? Og hvem ringer kommunen når dette faktisk skjer?
- Hvor skal kompetanse og ansatte prioriteres?
Slike spørsmål bør være avklart før krisen kommer, og ikke mens avfallet hoper seg opp utenfor boliger, institusjoner og næringsbygg.
Må rydde opp
Avfallsselskapene har egne beredskapsplaner, fagfolk, kjøretøy, anlegg og lokalkunnskap. Mange av dem dekker store områder og ofte mange kommuner. Men det er i alt for liten grad koordinert med resten av samfunnet. Nettopp derfor bør de være en naturlig del av det lokale beredskapsarbeidet.
Totalforsvarets år bør brukes til å rydde opp i slike forglemmelser. Vi oppfordrer kommunene til å invitere avfallsselskapene inn i beredskapsråd, øvelser og planarbeid.
Avfallet er kanskje ikke det mest gjenkjennelige symbolet på norsk beredskap. Men hvis den ikke blir hentet går det raskt utover helse og miljø, og dermed sikkerhet. Som innbyggere vil de fleste merke det ganske fort.