Ekstra pensjonsmidler også til mange kommunale selskaper

– De ekstra midlene som er gitt til pensjonskostnader i revidert nasjonalbudsjett for 2025 skal også dekke pensjonskostnader i mange kommunalt eide selskaper, sier Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

NB!

Denne saken er oppdatert siden den ble publisert første gang 18. oktober. Det har vært usikkerhet om hvilke typer selskaper som omfattes, og en gjennomgang viser at kommunale selskaper som kun driver selvkosttjenester IKKE omfattes, siden de ikke kan motta direkte tilskudd fra eierkommunene.

Ekstra midler

I vår bevilget Stortinget ekstra midler for å møte sterk vekst i kommunesektorens pensjonskostnader.

Mange kommuner har samtidig lagt inn budsjettrammer som kun følger «deflatoren» – som er et mål for forventet pris- og lønnsvekst som staten bruker i beregningen av kommunenes rammetilskudd.

I 2025 ble økte pensjonskostnader ikke tatt med i denne deflatoren. For å unngå at kommunene må dekke pensjonsregningen selv, fikk sektoren derfor en ekstra bevilgning.

Gjelder mange selskaper

– Denne bevilgningen gjelder også en rekke av våre medlemmer, sier fungerende administrerende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

– Dette gjelder kommunalt eide bedrifter som finansieres gjennom tilskudd fra eierkommunene. De kan be om å få del i den bevilgningen kommunene er tildelt gjennom revidert nasjonalbudsjett.

I sin uttalelse 23. mai 2025 er Landsstyret i KS tydelig:

«Regjeringen slår fast at sektorens pensjonskostnader skal likestilles med øvrige lønnskostnader og at sektoren skal kompenseres gjennom den kommunale deflatoren. Dette må gjelde uavhengig av hvordan kommunene har valgt å organisere egen tjenesteproduksjon».

– Dette betyr at det ikke spiller noen rolle om tjenestene leveres av kommunen selv eller gjennom et selskap. De ekstra midlene til pensjon skal også dekke pensjonskostnader i mange kommunalt eide selskaper, sier Noss.

Unntak: Selvkostselskaper

Noss påpeker at selvkostselskaper (innen avfall, delvis vann og avløp) ikke kan motta direkte tilskudd fra eierkommunene for å dekke ekstraregningen til pensjon. Her må alle kostnader dekkes gjennom selvkost.

– Selvkostselskapene må dermed finansiere ekstraregningen gjennom selvkostfond. Det kan dessverre og i noen tilfeller føre til økte gebyrer for innbyggerne over tid, sier Noss.

– Dersom noen av selvkostselskapene ikke har tilstrekkelig dekning i selvkostfondet, og dermed kommer i likviditetsproblemer på grunn av ekstraregningen, kan en mulighet være å søke eierkommunene om likviditetslån.

Vis til uttalelsen!

For ledere av kommunalt eide selskaper som omfattes av den statlige ekstrabevilgningen, kan de vise til KS-uttalelsen når de diskuterer budsjettrammer med sine eierkommuner.

Midlene Stortinget har bevilget, er beregnet på hele kommunesektoren – inkludert mange kommunalt eide selskaper. Eierkommunene bør derfor sørge for at de ekstra pensjonsmidlene videreføres til de aktuelle selskapene etter en forholdsmessig andel.

Last ned uttalelsen fra KS' landsstyre

Les også: Varsel om høyere kostnad for offentlig AFP

Les mer om

Arbeidsliv og juss

#pensjon

#interkommunale selskaper (IKS)

Barbro Noss

Viseadministrerende direktør

402 36 492

Send en e-post