Samfunnsbedriftene Brann og redning har akkurat kommet hjem fra studietur til den finske hovedstaden Helsingfors sammen med rundt 30 norske brann- og redningssjefer.
– Både Norge og Finland står midt i et langt mer komplekst og alvorlig trusselbilde enn for få år siden. Krigen i Ukraina, ekstremvær i Norden og økende hybride trusler viser at samfunnssikkerhet og beredskap ikke lenger kan håndteres sektorvis. I dette bildet spiller brann- og redningstjenesten en nøkkelrolle, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Brannoffiserene Samuli Saaarioinen og Niclas Wickström tar i mot brannsjef Per Gunnar Pedersen i Salten Brann IKS og direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning før omvisning på Helsingfors Centralräddningsstation. Foto: Steinar Q. Andersen
– Finland har over tid opprettholdt en god beredskap, men likevel gjort store strukturelle grep de siste årene. Vi ønsket å se hvordan disse endringene påvirker beredskapen, og hva vi i Norge kan lære av det, sier han.
Et nytt beredskapskart
I 2021 flyttet Finland hele ansvaret for helse, velferd og brann- og redningstjeneste fra kommunene til et regionalt folkevalgt nivå.
– Reformen var den største endringen i offentlig sektor på flere tiår – og den har fått store konsekvenser for organisering, finansiering og samspill mellom stat og lokalt nivå, sier Gjølberg Karlsen.

Centralräddningsstationen i Helsingfors har topp moderne utstyr. Ved brann skal den første utrykningsbilen være på plass innen seks minutter - uansett hvor i byen hendelsen skjer. Foto: Steinar Q. Andersen
I tillegg til ledere for brann og redningstjenester og 110-sentraler, deltok representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Brannvernforeningen, KS, Fagforbundet, Delta og Tidsskriftet Brann & redning.
Mindre penger – større system
Det finske innenriksministeriet presenterte statens målsettinger med reformen, mens det finske Kommunförbundet – KS’ søsterorganisasjon – delte sine erfaringer fra kommunenes perspektiv. Til slutt ble det besøk hos Räddningsverket i Helsingfors, som viste hvordan reformen fungerer i praksis.
– De fleste er enige om én ting: Reformen har gitt en tydeligere nasjonal struktur, men også krevende prioriteringer. Særlig utenfor de store byene opplever brann- og redningstjenesten at de nå kjemper om midler med helse og velferd – og ofte taper.

I Kommunernas Hus ble det foredrag om beredskap i finske kommuner av Ari Korhonen, som er utviklingssjef for sikkerhet og beredskap i Kommunförbundet (som tilsvarer KS i Norge). Foto: Steinar Q. Andersen
– Samtidig er det en gjennomgående opplevelse av at de store linjene nå er ryddigere. Ansvarsforholdene er klare, og beslutninger blir faktisk gjennomført, sier Gjølberg Karlsen.
112 – én dør inn for nødhjelp
Studieturen omfattet også et besøk ved 112-sentralen utenfor Helsinki. Der besvares alle nødanrop – enten det gjelder brann, politi eller helse – av samme sentral.
– Ordningen ble innført til tross for sterk motstand fra profesjonene. Men i dag er det få som ønsker seg tilbake, sier Gjølberg Karlsen.
– Det var interessant å høre at de samme innvendingene som vi ofte møter i Norge, også ble brukt i Finland. Forskjellen er at de valgte å stå løpet ut. I dag fungerer det godt.
Beslutning er gjennomføring
Men det kanskje aller viktigste den norske delegasjonen tok med seg hjem fra Finland, var påminnelsen om at store reformer er krevende – men ikke umulige. Det handler om styring, tillit og evne til å holde fast ved beslutninger.
– Og da merker vi oss finnenes holdning til at en beslutning faktisk er en beslutning. I Finland gjennomfører de. Hos oss blir beslutningen altfor ofte starten på en ny diskusjon, eller i verste fall en reversering, sier Gjølberg Karlsen.

Helsingfors er en by med mye brostein. Räddningsverket er derfor avhengig av solide utrykningsbiler som tåler den harde medfarten. Brannoffisier Samuli Saarioinen kunne fortelle at ambulansene ikke varer lenger enn tre år i operativ tjeneste før brosteinen har ristet bilene i stykker. Foto: Steinar Q. Andersen
Han mener det er mye å lære av finnene – både i organisering og kultur.
– Vi møtte engasjerte og kunnskapsrike folk som både har innført reformen og står midt i den daglige beredskapen. De var ærlige om utfordringene, men tydelige på verdien av å ta beslutninger og stå ved dem.