– Flere samfunnsbedrifter må med i beredskapsrådene

Samfunnsbedriftene har gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som har viktige funksjoner for samfunnssikkerhet og beredskap. Det gjelder brann/redning, energi, vann/avløp, avfall, havn og helse. Undersøkelsen viser at beredskapsrådene er utbredt, men at mange viktige funksjoner ikke er med:

– Våre medlemmer leverer tjenester som lokalsamfunnet er avhengig av når en krise rammer. Da må de også være involvert når beredskapen planlegges og øves, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Jeg mener at langt flere av våre medlemmer bør sitte i de lokale beredskapsrådene eller ha et tettere samarbeid med dem.

Undersøkelsen viser at deltakelsen varierer betydelig. Innen brann og redning deltar 82,1 prosent av virksomhetene som har svart. Blant havnene er andelen 72,2 prosent, og innen energi og IKT er den 68,9 prosent.

For vann og avløp deltar halvparten, mens innen avfall og ressurs er andelen bare 17,3 prosent. Her svarer hele 42 av 52 virksomheter at de ikke deltar.

– Disse store forskjellene bør få oss til å spørre om kommunene har alle relevante aktører med i beredskapsarbeidet. Hva skjer hvis viktige tjenester stopper opp? Hvem har ressurser og kompetanse som kommunen trenger? Det må være en del av vurderingen av hvem som skal delta, sier Brevik.

Også den formelle tilknytningen varierer. Innen brann og redning oppgir 71,4 prosent at de er faste medlemmer i beredskapsrådet, mens det bare gjelder 11,5 prosent innen avfall og ressurs.

– Særlig tallene for avfall og ressurs viser et behov for tettere kontakt. Virksomhetene må få synliggjøre hvilken betydning tjenestene deres har, og hva de kan bidra med i en beredskapssituasjon.

På spørsmålet om hvorfor virksomheten eventuelt ikke er med, oppgir 1 av 4 at kommunen ikke har tatt initiativ. 1 av 5 av dem som har besvart undersøkelsen oppgir at de ikke oppfattes som en beredskapsaktør. I tillegg viser mange til uklar rollefordeling, mens andre svarer at egen virksomhet ikke har tatt initiativ.

Øivind Brevik mener funnene gir grunn til å rette en oppfordring både til kommunene og medlemmene.

– Kommunene må invitere relevante virksomheter inn. Samtidig vil jeg oppfordre medlemmene våre til å ta kontakt selv. Fortell hvilke tjenester dere leverer, hvilke sårbarheter dere ser, og hvilke ressurser dere kan bidra med. Det kan være starten på et bedre samarbeid, sier han.

Beredskapsrådene er en fast møteplass for samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap. Her kan kommunen og andre aktører dele informasjon, avklare ansvar og samordne planer.

– Når strømmen blir borte eller ekstremværet rammer, påvirker det mange tjenester samtidig. Da trenger vi å kjenne hverandres planer og vite hvem vi skal kontakte. Den kjennskapen må bygges før hendelsen oppstår.

58,3 prosent av deltakerne i undersøkelsen opplever at kommunen ser dem som en del av kritisk infrastruktur eller at de har en samfunnskritisk funksjon. Ytterligere 25 prosent svarer «delvis», mens 10,7 prosent svarer «nei».

Innen avfall og ressurs svarer bare 26 prosent et klart «ja». 36 prosent svarer «delvis», og 22 prosent svarer «nei».

– Vi må få fram hva tjenestene betyr for at lokalsamfunnet skal fungere gjennom en krise. Den forståelsen må få praktiske følger for hvem som involveres i planlegging og øvelser, sier Brevik.

Avfall er også den konkrete aktøren flest etterlyser når respondentene blir spurt om hvem de savner i beredskapsrådet. 13 prosent peker på avfall, 12 prosent etterlyser IKT, og 9 prosent savner vann og avløp. Samtidig svarer 33 prosent at de ikke savner noen, mens omtrent like mange svarer at de ikke vet.

Mange av virksomhetene har erfaring fra beredskapsarbeid i praksis. Mer enn 7 av 10 respondenter oppgir at virksomheten har deltatt i reelle beredskapshendelser eller øvelser de siste tre årene.

Også her er forskjellene store. Samtlige virksomheter innen brann og redning har slik erfaring. Andelen er 85 prosent blant havnene, 80 prosent innen vann og avløp og 78 prosent innen energi og IKT. Innen avfall og ressurs er den bare 35 prosent.

– Virksomhetene sitter med erfaringer som kan være nyttige for flere. Øvelser og hendelser kan vise hvor samarbeidet fungerer, og hvor det er behov for bedre avklaringer. Den kunnskapen bør brukes aktivt i det lokale beredskapsarbeidet.

Brevik understreker at involveringen må ha et konkret innhold. For virksomheter som dekker flere kommuner, må partene finne samarbeidsformer som fungerer i praksis.

– En plass i beredskapsrådet må gi mulighet til å bidra. Virksomhetene trenger tydelige roller og kontakt med dem de skal samarbeide med. Der det er vanskelig å delta i alle råd, må kommunene og virksomhetene finne andre faste ordninger som sikrer involvering.

Hans oppfordring til medlemsvirksomhetene er å undersøke hvordan de er koblet på det lokale beredskapsarbeidet.

– Finn ut hvem som deltar i beredskapsrådet, og ta kontakt med kommunens beredskapsansvarlige. Vis hva dere kan bidra med, og be om å bli involvert. Vi har alle interesse av at lokalsamfunnet er best mulig forberedt, sier Brevik.