Fredning svekker havnebyen Bergen

Ingen bestrider at området rundt Bergenhus har stor kulturhistorisk verdi. Dette stedet forteller noe viktig om Bergen, og om Norge som sjøfartsnasjon. Men nettopp derfor må vi unngå et syn på vern som gjør historien til noe avsluttet, noe vi bare ser tilbake på.

Riksantikvarens forslag om fredning rundt Bergenhus er alvorlig for Bergen. Slik det foreligger, vil det legge så sterke begrensninger på ferdsel og bruk at store deler av dagens havnevirksomhet ved Festningskaien, Skolten og Bontelabo i praksis kan forsvinne. Bergen Havn har anslått at rundt 450 av 600 årlige anløp ved disse kaiene vil falle bort.

Det er ikke en mindre justering. Det er et inngrep som vil ramme havnedrift, næringsliv, og beredskap i Norges nest største by. Forslaget reiser også et større spørsmål: Hvordan forvalter vi kulturmiljø i en sjønasjon uten å svekke infrastruktur og funksjoner som fortsatt holder kysten i gang?

Det mest oppsiktsvekkende er at forslaget også kan undergrave viktige klimaresultater. Bergen Havn og Plug Bergen har investert tungt i landstrøm på de aktuelle kaiene. Det er investert nærmere 300 millioner kroner, med betydelig støtte fra Enova. Siden 2019 har skip på landstrøm redusert CO2-utslippene med over 85 000 tonn, i tillegg til store kutt i NOx, SOx og svevestøv.

Hvis skip flyttes fra disse kaiene og over til løsninger uten tilsvarende infrastruktur, blir resultatet økte utslipp og dårligere luft. Det er et paradoks at et forslag som skal verne et historisk område, samtidig svekker et av de viktigste miljøtiltakene i havnen – og byen.

Havnen handler heller ikke bare om næring. Den er også en del av samfunnets beredskap. Når kapasitet forsvinner fra sentrale kaier, får det konsekvenser langt utover den daglige driften.

Det er derfor vanskelig å forstå at et så inngripende forslag fra Riksantikvaren ikke er bedre utredet. Når lokale aktører må bruke høringsrunden til å dokumentere åpenbare og alvorlige konsekvenser for drift, klima og beredskap, tyder det på at saken er for svakt opplyst.

Vi må ikke bli så opptatt av gårsdagens havnehistorie at vi mister blikket for verdien av den havnen som fortsatt virker, fortsatt skaper aktivitet og fortsatt binder byen til sjøen.

Det må være fullt mulig å finne løsninger som ivaretar både kulturmiljø og havnedrift. Men da må forslaget fra Riksantikvaren endres vesentlig. Et vern som i praksis svekker klima, beredskap og sjøtransport, er ikke god forvaltning. En stolt sjønasjon tar vare på historien, men den sørger også for at ny historie kan skrives.