Grønnvasking av tekstilavfall kan bli vedtatt

Det kan bety milliardinvesteringer når Europa – også Norge – skal sikre at det vi sorterer og gjenvinner blir nye råvarer. Kriteriene for hva som gir større, eller mindre avtrykk på miljø og klima er førende for investeringer fremover. Men vet vi nok om hva som er gode kriterier?

Mest kjent er bunads-debatten her til lands. Metoden for å slå fast miljøavtrykket kalles PEF – «product environmental footprint». Med denne metoden, slik den foreligger, kommer syntetiske tekstilfibre heldig ut, og naturfibre – slik som ull i bunaden – blir en klimaversting.

Samfunnsbedriftene forventer åpenhet om datagrunnlag og metodevalg. Kommunene og deres avfallsselskaper skal sikre klima- og miljøriktig håndtering av innbyggernes avfall. Det innebærer store investeringer som må tas på bakgrunn av kunnskap. Les mer om problemet med datagrunnlaget for utviklingen av metoden.

- Vi må være sikre på at pengene som investeres og systemene som etableres gagner klima og miljø, og straffer de med hensikter om grønnvasking av produkter, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- Riktig og åpent tilgjengelig informasjon til – og fra - alle parter må ligge i bunnen for en slik utvikling.

Den andre sirkulærøkonomipakken var varslet i juli, men ble utsatt til 30. november. Den skal inneholde en revisjon av emballasjedirektivet. Denne gangen skal direktivet gå lenger i forebygging av emballasjeavfall og legge vekt på design som skal fremme ombruk og materialgjenvinning.

Merking er også en del av initiativet som kommer. Merkeordningen som er utviklet av LOOP, Avfall Norge og 50 samarbeidsaktører i bransjen er den ordningen som er best utviklet i Europa. Samfunnsbedriftene har presentert den nordiske merkeordningen for Europakommisjonen ved flere anledninger de siste årene.

Produsentansvar er også en del av det reviderte emballasjedirektivet. Her kan du lese mer om Samfunnsbedriftenes krav til hvordan produsentansvar må utvikles.

Forbrukernes rettigheter skal styrkes. Merking av produkter er ett av tiltakene. I tillegg skal det være enklere å reparere ødelagte varer, slik at de kan brukes lenger.

Samfunnsbedriftene mener at deler av dette må inn i produsentansvaret, slik at produsenten/importøren får interesse av å tilby produkter som varer lenge og som lar seg reparere – og faktisk blir brukt lenge. I tillegg bør det lønne seg å ta vare på, fremfor å kaste og kjøpe nytt. Det trengs en opprydning i regelverk og avgifter knyttet til ombrukstjenester.

«Zero pollution»-pakken fra mai 2021 inneholder forslag som angår vann, avløp og luftkvalitet. I fjor ble forslagene lansert, og 26. oktober i år kommer forslag til lovgivning. I mellomtiden har Europakommisjonen samlet innspill om forslagene, blant annet etter innspill fra Miljødirektoratet. Les mer om forslagene som ligger på bordet i Stortingets EU/EØS-informasjon.