Havnene er viktige for «øya» Finland

Det var bakteppet da Norske Havner tok med 35 deltakere til Finland for å lære hvordan finnene jobber med forsyningssikkerhet, beredskap og hybride trusler.

– Selv om Finland er landfast, har de samme sårbarhet som en øystat. Når nesten all handel går via havn, finnes det ingen realistisk plan B hvis noe svikter, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

I Finland går 96 prosent av import og eksport via sjøveien. Selv i en nødsituasjon kan bare 10–15 prosent av dette erstattes med landtransport – og til en enorm kostnad. Sårbarheten har blitt enda tydeligere etter Russlands invasjon av Ukraina.

Dette er bakgrunnen for at finnene har bygget opp et av Europas mest omfattende systemer for forsyningsberedskap.

Det statlige organet National Emergency Supply Agency (NESA) har et tydelig mandat: Å sikre at samfunnet fungerer, uansett krise. Gjennom et nettverk av over 1.500 bedrifter og offentlige aktører planlegger og gjennomfører NESA tiltak innen alt fra energi og medisiner til logistikk og transport.

– Et av deres mest sentrale verktøy er Port Pool – et strukturert samarbeid mellom havnene, organisasjonen Finske Havner og myndighetene. Her koordineres beredskapstiltak og kontinuitetsplaner for å sikre at forsyninger kan opprettholdes selv i krisesituasjoner, sier Gammelsæter.

– Det som imponerer mest, er hvor systematisk og helhetlig Finland tenker. De har akseptert sin egen sårbarhet og bygger robuste strukturer rundt denne sårbarheten.

Det finske samferdselsdepartementet er opptatt av å utvikle en nasjonal transportplan (NTP) på samme måte som Norge, mens det finske transportdirektoratet arbeider med et nordisk strategisk samarbeid om transportplanlegging.

– Begge institusjonene har beredskap og sikkerhet som integrerte deler av sitt arbeid, sier Gammelsæter.

Han innrømmer at studieturen til Finland også setter tankene i sving om norsk sårbarhet.

– Norge er heller ikke skjermet. 80 prosent av import og 90 prosent av eksport går sjøveien. Selv om vi har en mer åpen og variert kystlinje, står spørsmålet igjen: Hvor mye kan egentlig erstattes dersom havner settes ut av spill, spør Gammelsæter

– Havner er ikke bare logistikk. De er en strategisk livsnerve. Vi må tørre å stille de samme spørsmålene som Finland – og finne egne svar.

Den norske delegasjonen besøkte også Hybrid CoE – European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats i Helsinki. Senteret ble etablert i 2017, og samler 36 land fra EU og NATO, inkludert Norge.

Hybride trusler spenner fra desinformasjon og politisk påvirkning til cyberangrep og militære virkemidler. Hybrid CoE fungerer som en arena for forskning, analyse, øvelser og praktisk samhandling mellom eksperter og myndigheter.

– Målet er å øke kunnskapen, styrke koordineringen og utvikle nye løsninger for et stadig mer komplekst trusselbilde, sier Gammelsæter.

På turen ga den norske ambassaden deltakerne et helhetsblikk på finsk politikk og sikkerhetstenkning, og både Helsingfors havn og Finske Havner presenterte sitt arbeid med drift, sikkerhet og beredskap.

– Det vi tar med oss hjem, er en forståelse av hvor alvorlig og langsiktig Finland jobber med forsyningssikkerhet. Beredskap kommer ikke av seg selv. Det bygges – steg for steg, og sammen, sier Gammelsæter.