§ 27-samarbeid må omdannes innen 2023

Hva er forskjellen på IKS og kommunalt oppgavefellesskap?

Person med paraply som går inn i et uvær.

Fra og med høsten 2019 har § 27-samarbeid fire år på seg til å omdanne samarbeidet til et interkommunalt politisk råd eller til et kommunalt oppgavefellesskap. (Foto: Nick Scheerbart)

Skrevet av:

Elen Schmedling Gimnæs

Publisert:

4. mars 2020

Kommunalt oppgavefellesskap er en av modellene som dagens § 27-samarbeid kan omdannes til innen utgangen av 2023. I denne artikkelen sammenlignes et slikt oppgavefellesskap med et IKS.

To nye modeller for interkommunalt samarbeid er lovfestet i den nye kommuneloven og gjelder fra 1. januar 2020. De nye modellene er interkommunalt politisk råd og kommunalt oppgavefellesskap, som vil avløse dagens regler om samarbeid etter kommuneloven § 27.

Alle dagens § 27-samarbeid må ta stilling til hvilken modell eller selskapsform virksomheten skal videreføres i. De har fire år på å omdanne § 27-samarbeidet til en ny modell.

Ulike modeller til samme oppgaver

I denne sammenhengen er det reist spørsmål om hva som er forskjellen mellom kommunalt oppgavefellesskap (KOF) og interkommunale selskap etter IKS-loven. Kommunale oppgavefellesskap er tilpasset samarbeid om felles kommunale oppgaver, som for eksempel sykehjemstjenester, PPT-tjenester, IKT og HR-tjenester.

Utførelsen av slike oppgaver kan imidlertid også legges til et IKS. Overordnet vil oppgavefellesskapet være en mer regulert samarbeidsform enn § 27-samarbeid, og dermed også mer lik IKS-modellen. IKS er en organisasjonsform som mange kommuner allerede har valgt for sin oppgaveløsning innenfor disse områdene. Hva er forskjellen ved å velge den ene modellen fremfor den andre?

Hva er ulikhetene?

Noen ulikheter mellom kommunalt oppgavefellesskap og IKS kan være:

IKS-loven har et noe tydeligere regulatorisk rammeverk som inneholder mer detaljerte regler om de økonomiske forholdene for selskapet, og om forholdet mellom deltakerne/eierkommunene.
IKS-loven slår fast at det i tillegg til eierorganet/representantskapet, skal være et styre og en daglig leder. I et KO er det ikke krav om eget styre, men det er anledning til å opprette styre også her.
IKS-loven legger til rette for en funksjonsdeling mellom eierorganet, styret og daglig leder, der kommuneinteressen ivaretas av eierorganet og selskapsinteressen ivaretas av styret. KO kan derimot velge å opprette kun ett organ (representantskapet), der både kommuneinteressen og selskapsinteressen ivaretas av samme organ.
IKS-et kan få myndighet til å treffe enkeltvedtak og utøve offentlig myndighet, hvis særlov tillater det. Myndighet til å treffe enkeltvedtak kan imidlertid ikke delegeres til et KO.
Kommunelovens saksbehandlingsregler vil i hovedsak gjelde for et KO. IKS er ikke bundet av kommunelovens saksbehandlingsregler på samme måten (skjønt de kommunale regnskapsreglene må følges hvis IKS-et fører regnskap etter kommuneloven).
Representantskapet i KO er å anse som et «folkevalgt organ» etter kommuneloven. Det er ikke representantskapet i et IKS. Representantskapet i KO-et må dermed ha åpne møter og følge de samme reglene som et kommunestyre.
Det antas å være noe større rettslig selvstendighet for IKS enn for et KO.
Et IKS vil alltid være eget rettssubjekt, mens politikerne avgjør hvorvidt KO skal være en del av kommunen eller et selvstendig rettssubjekt.

Hva er likt?

Det sier seg selv at IKS-loven med nær 40 bestemmelser innebærer en mer detaljert regulering av samarbeidet enn bestemmelsene i kommuneloven kapittel 19 (KO). Dette kan gi tydeligere anvisninger på hva som gjelder for samarbeidet i et IKS enn i et KO. Det er likevel flere likheter mellom de to modellene.

For eksempel må endringer i både selskapsavtalen for IKS og samarbeidsavtalen for KO i stor grad vedtas av kommunestyrene selv og dermed gjennomgå politisk behandling. Styringslinjer og beslutningsstruktur i begge modeller kan være ganske like, selv om ansvarsdelingen mellom et styre og representantskap vil være nokså ulikt avhengig av hvilken modell samarbeidsmodell velger. Begge modellene kan underlegges den kommunale kontrollen som politikerne selv mener er ønskelig.

Kommunene må velge løsning

Det er kommunene selv som må vurdere hvilken modell de mener er mest hensiktsmessig for samarbeidet og hvilken modell dagens § 27-samarbeid skal videreføres i, et KO, IKS eller eventuelt en annen organisering.

Her er det særlig viktig å se hen til hvilke oppgaver og tjenester det er snakk om, og vurdere hvilken modell som kan gi best og mest mulig effektiv løsning av oppgavene til beste for innbyggerne.