Endringer i IKS-loven:

Ikke krav til åpne styremøter

Kommunal- og distriktsdepartementet går ikke inn for krav om åpne styremøter for interkommunale selskaper. Samfunnsbedriftene mener det er en riktig avgjørelse. Foto: Michael Fousert

Skrevet av:

Elen Schmedling Gimnæs

Publisert:

27. mars 2023

Eierorganet i interkommunale selskaper (IKS) må følge kommunelovens regler om møteoffentlighet, men det foreslås ikke krav til åpne styremøter.

– Samfunnsbedriftene er glade for at innspillene fra de interkommunale selskapene ble hørt på dette punktet, og dette viser at selskapenes engasjement og synspunkter teller, sier juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene.

– Styret i et interkommunalt selskap etter IKS-loven er et upolitisk selskapsorgan som kun skal arbeide for selskapets interesser, og IKS-styret bør ha de samme rammevilkårene for sitt arbeid som styrene i andre selskapsformer.

Møteoffentlighet i IKS

Etter at det ble gjennomført høring av endringer i IKS-loven i 2022, har Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) nå utarbeidet en lovproposisjon til Stortinget med forslag til endringer i IKS-loven.

Der foreslås det at alle IKS som er omfattet av offentlighetsloven skal ha åpne møter i representantskapet, men man går ikke videre med forslaget om krav til åpne styremøter.

Når representantskapet underlegges krav til møteoffentlighet i samsvar med kommuneloven, innebærer dette samtidig krav til å gjøre innkallingen og sakslisten tilgjengelig, kunngjøring av møtet, krav til føring og offentliggjøring av møtebok/protokoller, samt lyd- og billedopptak. Møtet må også som hovedregel finne sted i lokaler som kan være åpne for allmennheten.

Med krav til møteoffentlighet har representantskapet også plikt til å lukke møtet når det skal behandle en sak som gjelder tjenstlige forhold for en arbeidstaker, eller en sak som inneholder opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Møtet kan også lukkes dersom hensynet til personvernet krever det eller hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det. Representantskapet må på denne bakgrunn ha god kunnskap om de lovfestede lukkingsgrunnene.

Harmoniseres med kommuneloven

KDD går også videre med forslagene om å harmonisere IKS-lovens økonomibestemmelser med tilsvarende bestemmelser i kommuneloven. Forslagene medfører blant annet:

Grunnleggende krav til innholdet i økonomiplanen og årsbudsjettet for å sikre samsvar med det som gjelder for kommunene.
IKS skal som utgangspunkt utarbeide årsregnskap og årsmelding etter regnskapsloven, men kan vedtas at regnskapet og årsmeldingen i stedet skal utarbeides etter kommuneloven.
Fristene for behandling og avleggelse av regnskapet vil utvides noe. Daglig leder skal utarbeide årsregnskapet senest 22. februar, styret skal behandle og avlegge årsregnskapet og årsmeldingen senest 31. mars, fristen for revisor skal være 15. mai, mens representantskapet skal fastsette årsregnskapet og årsmeldingen senest 30. juni.
Krav om budsjettbalanse. Det kan kun budsjetteres med underskudd (negativt resultat) dersom selskapet har nok egenkapital til å dekke dette underskuddet.
Krav til selskapet om rask inndekning (2 år) ved negativ egenkapital, uten at det medfører innskuddsplikt for eierkommunene etter IKS-loven § 5.
Krav til minste årlige avdrag på lån i samsvar med reglene i kommuneloven.

Andre endringer

Videre går blant annet følgende lovendringer frem av lovproposisjonen:

Styreansvaret i IKS presiseres og tydeliggjøres etter mønster fra aksjeloven.
Det klargjøres at alle som arbeider i eller utfører tjeneste for et IKS er omfattet av forvaltningslovens regler om taushetsplikt.
Eierkommunene skal i selskapsavtalen fastsette et intervall for antallet styremedlemmer, og representantskapet avgjør selv innenfor dette intervallet hvor mange og hvem som til enhver tid skal sitte i styret.
Statens rolle i saker om uttreden, utelukkelse og avvikling av IKS reduseres. Dette skal deltakerkommune avgjøre på egen hånd.

Videre prosess

Lovproposisjonen skal behandles i Stortinget. Dette vil trolig skje før sommeren, og Samfunnsbedriftene vil følge opp saken videre overfor Stortinget. Først etter at Stortinget har behandlet saken og truffet vedtak, blir det det klart hvordan lovendringene blir og når de trer i kraft.

Samfunnsbedriftene setter stor pris på at IKS-ene setter seg inn i forslagene og eventuelt tar kontakt med advokat Elen Schmedling Gimnæs dersom dere ser utforinger ved forslagene som bør tas med i det videre arbeidet.

Endringer i lov om interkommunale selskaper (regjeringen.no)

Samfunnsbedriftenes innspill til høringen av IKS-loven i 2022

Saken blir oppdatert.