Mens stortingsrepresentanter feirer en politisk seier i Oslo, må industri, næringsliv og befolkningen i Finnmark ta regningen.
Dette skjer til tross for at lokale politikere og aktører i næringslivet gjentatte ganger har bedt om det samme: forutsigbare og trygge rammevilkår for regionen.
Handler om tillit
Uenighet om elektrifiseringen av Melkøya er både legitimt og forventet. Det aksepterer vi fullt ut. Men forslaget som nå ligger på Stortingets bord, handler om langt mer enn ja eller nei til elektrifisering. Det handler om tilliten til politiske beslutninger – og om rettsstaten gjelder også i nord.
Når et prosjekt har fått konsesjon, kontrakter er inngått og investeringer for milliarder er gjort, må det finnes en grense for politiske omkamper. Konsesjonen til Equinor ble gitt av Energidepartementet i august 2023.
Siden den gang er prosjektet kommet langt, og store verdier er bundet opp i Finnmark – i arbeidsplasser, lokale leveranser og framtidig verdiskaping.
Dersom Stortinget nå vedtar at kraften som er reservert til Melkøya skal frigis, setter de seg i praksis over både energiloven og forvaltningsvedtak som allerede er fattet. Det er et svært alvorlig signal å sende – ikke bare til Finnmark, men til hele norsk næringsliv.
Skaper usikkerhet
Som administrerende direktør Gudrun Rollefsen i Hammerfest Energi nylig påpekte, handler dette om hvorvidt man kan stole på beslutninger tatt av myndighetene.
Nettkapasitet tildeles etter klare regler og køprinsipp. Et politisk vedtak endrer verken køen eller kriteriene for tildeling, men skaper usikkerhet om hvem som faktisk har ansvar og myndighet.
Å stoppe et halvferdig prosjekt vil få store konsekvenser – langt utover Finnmarks grenser. Investorer følger nøye med. Usikkerheten er allerede stor, noe vi tidligere har sett effekten av, blant annet da forslag om endringer i grunnrenteskatten førte til at investeringer ble satt på vent.
Hvorfor skal noen investere i Nord-Norge dersom lovlige vedtak ikke gjelder når det blåser politisk motvind?
Elektrifiseringen av Melkøya er et av de største industriprosjektene i Nord-Norge. Det fortjener en behandling preget av ansvarlighet, forutsigbarhet og respekt for lokalsamfunnene som berøres.
Spørsmålet er hvem som tar det ansvaret når Stortinget stemmer slik de gjør nå. Det er ikke politikerne som sitter igjen med regningen.