Kjernekraft må vurderes på lik linje med andre teknologier

Samfunnsbedriftene Energi og IKT deltok i september på to innspillsmøter om kjernekraft i regi av Energidepartementet.

Etterspørselen etter kraft vokser raskere enn utbyggingen av ny kraftproduksjon og nett. Manglende nettkapasitet bremser allerede næringsutvikling, utslippskutt og etableringen av nye arbeidsplasser.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT etterlyser derfor en helhetlig plan for å sikre nok kraft til å møte behovet fremover.

– Norge trenger mer kraft og nett raskere. Kjernekraft må derfor vurderes på lik linje med andre teknologier, basert på kunnskap, samfunnsøkonomi og bidraget teknologien kan gi til kraftsystemet, sier Mona Adolfsen, direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

I innspillene til departementet understreket vi behovet for en teknologinøytral energipolitikk. Kjernekraft vil ikke løse kraftbehovet på kort sikt, men vi mener det er viktig å bygge kunnskap om teknologien og utrede hvordan den kan passe inn i fremtidens kraftsystem.

Norge trenger løsninger som kan gi mer kraft både på kort og lang sikt.

– Det vil være uklokt å avvise kjernekraft på prinsipielt grunnlag. Samtidig må arbeidet med kjernekraft ikke forsinke investeringer i kraftproduksjon og strømnett som kan realiseres de nærmeste årene. Skal Norge sikre kraft til næringsutvikling, grønn omstilling, velferd og arbeidsplasser, trenger vi flere energikilder, sa Mona Adolfsen under møtet.

Skal kjernekraft bli en reell mulighet i Norge, må roller, ansvar og beslutningsprosesser avklares tidlig.

– Dersom kjernekraft skal være en reell mulighet i Norge, må kommuner, energiselskaper og investorer vite hvem som har ansvar for hva. Forutsigbare rammer og én tydelig statlig inngang til prosessene vil være avgjørende, sier Adolfsen.

Erfaringene fra kommunene Aure og Heim bør brukes aktivt som piloter når nasjonale rammer og regelverk skal utvikles. Vi ba også regjeringen vurdere å opprette en kjernekraftkoordinator etter modell fra Sverige.

Lokal forankring var et sentralt tema i innspillene. Erfaringer fra energisektoren viser at store prosjekter krever tillit og aksept. Åpen informasjon, tidlig involvering av kommuner og lokalsamfunn og reelle muligheter til å påvirke blir avgjørende dersom kjernekraft skal vurderes videre i Norge.

Vi støtter kunnskapsgrunnlaget som nå er utarbeidet, og etableringen av et nasjonalt kompetanseprosjekt.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT ser ikke kjernekraft som et alternativ til annen kraftutbygging, men som en mulig del av fremtidens energimiks. Hovedbudskapet til departementet var at Norge trenger mer kraft, mer nett og en teknologinøytral energipolitikk.

Kjernekraft berører energi-, miljø-, sikkerhets- og samfunnshensyn. Staten bør derfor styrke kunnskapsgrunnlaget, avklare nødvendige rammer og holde mulighetsrommet åpent, slik at fremtidige beslutninger kan tas på et best mulig grunnlag.