Kraftforbruket vil øke markant mot 2040

Elektrifiseringen av samfunnet får store konsekvenser for måten vi produserer og forbruker energi på framover. Derfor har NVE oppdatert sin kraftmarkedsanalyse fram mot 2040.

Produksjon og forbruk er forventet å stige mye, men kraftoverskuddet er forventet å gå ned. Oppsummert mener NVE at vi får følgende utvikling:

Her er noen av vurderingene som ligger bak tallene:

NVE forventer en stor økning i kraftproduksjonen, særlig i perioden 2030-2040. I NVEs basisscenario anslås det at kraftproduksjonen i Norge øker med 28 TWh, fra 158 TWh til 186 TWh, fram mot 2040, hvorav 8 TWh før 2030. Det er nå lavere utbyggingskostnader, høyere CO2-pris og økt forbruksvekst, som vil tilsi at ny utbygging er lønnsomt.

Motstanden mot vindkraft gjør at NVE ikke antar at det blir noe særlig landbasert vindkraft før 2030. Derimot er det ventet mer produksjon av havvind. Med de feltene som nå er åpnet anslår NVE en kraftproduksjon på 7 TWh med overføringsforbindelse til fastlandet.

Solkraft kan bli en stadig viktigere del av den norske energimiksen. Det er allerede lønnsomt å bygge ut solkraft, men usikkerhet rundt konsesjonsbehandling gjør at anslaget ligger på 7 TWh.

Småkraft og opprusting og utvidelse av større vannkraft er anslått til å gi en økning på 11 TWh. Det er fortsatt en del potensiale for å bygge ut ny vannkraft. Utvidelse av eksisterende anlegg og nye anlegg er til sammen anslått til å gi en økning på 5 TWh.

Det er også et potensiale på 3 TWh for rene oppgraderinger av turbiner, samtidig som klimaendringer kan gi et økt tilsig på 4 TWh. NVE legger videre til grunn at den store mengden revisjoner av eldre kraftverk som er på trappene vil redusere kraftproduksjonen med 1 TWh.

Når det gjelder kraftforbruket beregner NVE en vekst fra 138 TWh i dag til 174 TWh i 2040. Potensielt kan forbruket øke så mye som til 200 TWh, litt avhengig av nettkapasitet og prisnivået. Det er spesielt elektrifiseringstiltak og ny industri som fører til dette.

Forbruket ventes å gå ned for husholdninger og tjenesteyting som en følge av energieffektivisering, mens den øker særlig i landbasert industri og datasentre, som en følge av nye prosjekter. Elektrifisering av sokkelen, hydrogenproduksjon og transport vil også øke forbruket.

Økningen i industri og datasentre er ventet til 16 TWh, mens det for petroleumsnæringen er ventet en økning på 7 TWh og i transporten 13 TWh. Hydrogenproduksjon er ventet å kreve 7 TWh strøm, men disse tallene er høyst usikre. Forbruk i bygg er ventet å gå ned 8 TWh på grunn av tiltak for energieffektivisering.

Kraftprisen skal ifølge NVE øke i denne perioden. Årlig gjennomsnittlig kraftpris er beregnet til 50 øre/kWh i gjennomsnitt i 2040. Dersom man får en forbruksvekst til 200 TWh, uten en produksjonsvekst som er høyere enn basisscenarioet kan vi få en prisvekst som er ytterligere 10-13 ø/kWh høyere.

Det er derfor meget viktig at kraftproduksjonen tar seg opp i takt med forbruksveksten. Prisene vil særlig stige fram mot 2030 på grunn av høye CO2-priser, men en større andel av fornybar energi i miksen vil gjøre at prisen går noe ned igjen etter 2030. Mer ustabil kraftproduksjon vil imidlertid gjøre at kraftprisene svinger langt mer enn i dag.

NVE har anslått at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris på 1 krone/kWh. Selv om mange av tiltakene er lønnsomme, vil de ikke nødvendigvis bli gjennomført.

På grunn av høy investeringskostnad og andre forhold beregner NVE at det mest realistiske scenarioet er at energieffektivisering vil dempe kraftforbruket i bygg med 8 TWh, og at den gjennomsnittlige kraftprisen vil reduseres med 4-5 ø/kWh som en følge av dette.