– I snitt lever vi nå 21 år som pensjonist. Det sa lederutvikler og forfatter Lisa Wade da hun innledet på vårt webinar «Seniorene på jobben – bautaer eller kranglefanter?».
Hun viste til at fysisk og kognitiv helse er blitt mye bedre i løpet av de siste tiårene. For de aller fleste er det ikke før etter 80 at helsen begynner å skrante. Så «70 er det nye 50», oppsummerte hun. Men sysselsettingen synker brått etter fylte 62.
Særlig bekymret var Wade for 55-59 åringene. Der har sysselsettingsraten gått ned i Norge – i motsetning til i resten av Norden og EU. Hun pekte på flere grunner til at folk slutter så tidlig.
Rause pensjoner og økt velstand frister mange. Og det har vært for liten innsats fra så vel partene i arbeidslivet, arbeidsgiverne og politikerne. Holdningen har vært at «seniorer er skjøre blomster».
Til tross for helserevolusjonen får myter og fordommer om eldre leve videre. Og mange seniorer føler seg heller ikke ønsket i arbeidslivet.
Å føle seg verdsatt
– Et godt arbeidsmiljø, og følelsen av å være ønsket, er det viktigste for å utsette avgang. Det sa viseadministrerende direktør Barbro Noss da hun presenterte funnene i den ferske rapporten fra Oslo Economics.
«Aldersbevisst ledelse og planlegging for gode senkarrierer i kommunal sektor» tar for seg erfaringene fra våre to medlemsvirksomheter BIR AS og NRVA IKS samt to kommuner.
I rapporten kommer det frem at høy arbeidsbelastning og lite fleksibilitet oppgis som de to viktigste grunnene for å slutte.
Noss pekte også på at medarbeiderne assosierte «seniorpolitikk» med fridager og goder, altså ting som stort sett var utenfor virksomhetenes handlingsrom. Derfor bør vi erstatte dette begrepet med «senkarriere» eller «livsfasepolitikk».
Lederne har viktig rolle
Hun trakk frem to viktige tiltak som alle virksomheter bør vurdere å innføre:
Opplæring i aldersbevisst ledelse. Lederne må legge til rette for gode dialoger, skape tillit og anerkjenne seniorene.
Planer rundt senkarriere bør inn i medarbeidersamtalen. Den bør ha spørsmål om planer, behov og hva som skal til for at seniorene skal bli værende.
I tillegg skisserte hun tre viktige læringspunkter. For det første må vi øke bevisstheten om seniorenes verdi og rollen som lederen kan spille for eldre arbeidstakere.
For det andre er det viktig å avklare forventningene og hva som er ledernes handlingsrom. «Seniorpolitikk» må ikke automatisk assosieres med fridager og goder som virksomheten uansett ikke kan gi.
For det tredje må arbeidet prioriteres over tid. Varige resultater oppnås best ved å skape en kultur, ikke ved å ta et skippertak.
Delte sine erfaringer
Under panelsamtalen fikk både HR-leder Elin Cecilie Aaheim fra Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS og HR-rådgiver Anne Britt Solheim i BIR AS fortelle om deres erfaringer.
Begge virksomhetene har gjort endringer i malen for medarbeidersamtaler, slik at man kan legge til rette for gode samtaler om tilpasning på et tidlig stadium. Det minker «berøringsangsten» som mange ledere kan føle på.
NRVA hadde gode erfaringer med å sette av en dag til kurs i aldersbevisst ledelse for alle med personalansvar, fra toppledelsen til mellomledere. Å forankre dette hos ledelsen, var alfa og omega.
Det er viktig at de eldre medarbeiderne føler seg sett. Lederne må kommunisere at deer ønsket. For de mellommenneskelige verdiene er svært viktige.
BIR la blant annet vekt på at de eldre må behandles som andre medarbeiderne. Også her må man prioritere kompetanse og utvikling. For kompetanse må alle medarbeidere ta til seg, uansett alder.