– Må heve aldersgrense for uttak av pensjon

Det skriver assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene i en høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

16. juni i fjor leverte Pensjonsutvalget sin evaluering av pensjonsreformen fra 2011. Der foreslår de blant annet at aldersgrensene i pensjonssystemet bør økes, at minsteytelsene i pensjonssystemet bør reguleres i takt med lønnsveksten, og at uføre delvis bør skjermes for virkningen av levealdersjustering.

– Det viktigste forslaget fra Pensjonsutvalget er å øke aldersgrensene i systemet. Dette foreslås gjort gradvis fra og med 1964-kullet i takt med økningen i levealderen, sier Noss.

– Utvalget foreslår at både den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon på 62 år og den øvre aldersgrensen for opptjening av pensjonsrettigheter på 75 år økes i takt med den normerte pensjonsalderen.

Noss mener at man bør vurderes å heve den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon raskere enn de andre aldersgrensene.

– Dette kan gjøres over en tiårsperiode. Det vil redusere avstanden til normert pensjoneringsalder og styrke den økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. At folk står lengre i arbeid vil, er også sosial bærekraft fordi det gir høyere pensjoner ved uttak.

– Hvis vi ikke hever den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon i takt – eller raskere – enn den generelle pensjonsalderen, vil det bli for lite pensjon for den enkelte. Da må jo pengene fordeles over flere år. For å sikre velferdsstaten trenger vi også at flere står lenger i arbeid, sier Noss.

Det har kommet noe motstand mot å heve den nedre grensen for uttak av pensjon. Det skyldes først og fremst et ønske om først å få på plass en ordning for «sliterne».

– Det er en utfordring. Det økonomiske løftet blir høyere dersom vi venter med å regulere noen aldersgrenser på et senere tidspunkt. Samtidig er det ingen felles etablert enighet om hvem som skal defineres som «slitere». Det kan være arbeidstakere i mange yrkesgrupper, men neppe alle arbeidstakere i ett yrke. Vi kan ikke vente med å gjennomføre andre helt nødvendige samfunnsendringer kun fordi regjeringen ikke er ferdig med å diskutere fremtidens pensjon, sier Noss.

Hun legger vekt på at vår største utfordring framover er mangel på arbeidskraft.

– Da må vi også se på hvordan vi kan få arbeidstakere til å stå lengre i jobb. Det er viktigere enn å lage ordninger som i praksis betaler folk ut av arbeidslivet. Vi er nødt til å snu pyramiden. Hvis vi bruker litt mer av penger på utdanning og kompetanse tidligere i yrkeslivet, ville flere kunne bygge mer og bredere kompetanse slik at de kan stå lengre i arbeid, enten hos samme arbeidsgiver eller hos en ny arbeidsgiver, sier Noss.

Hun mener arbeidstakerne må være villige til å bruke tid og energi på kompetanseutvikling, og at arbeidsgiverne må ta sin del ved å gi ansatte fri til å delta på kurs og dekke kostnader til opplæring som kommer bedriften til gode.

– Men også staten må bidra med midler til en kompetansepott. Det vil gi arbeidstakere en ny sjanse, heller enn at vi må avskrive arbeidstakere som ikke lengre kan utføre den jobben de er ansatt i.