Mer kraft, lavere skatt og mer offentlig eierskap

Det var noe av budskapet til direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi under høringen i Stortingets finanskomité om innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraft.

– Det aller viktigste er bred enighet om rammevilkårene for landbasert vindkraft. Bransjen har lange perspektiver og trenger forutsigbarhet for de store investeringene i fornybar. Skatteskjerpelsen som ble varslet i 2022 kom derimot veldig brått, og har bidratt til investeringsstopp i fornybar energi. Det er uheldig når vi vet at Norge styrer mot en svekket kraftbalanse, sa Wickholm.

Han legger vekt på at elektrifiseringen går raskere enn vi kan bygge ut ny fornybar kraft.

Wickholm utfordret komiteen på om det i det hele tatt er smart å innføre en skatt i en tid hvor vi trenger mer fornybar energi. Dersom man likevel skal innføre en skatt på landbasert vindkraft, mener Samfunnsbedriftene Energi det er bra at det kommer en skatt som er omfordelende og innrettet som kontantstrømskatt.

– Vi mener imidlertid at skattesatsen er alt for høy og bør reduseres, sa Wickholm.

SSB anslår at det i et normalår er en grunnrente for landbasert vindkraft på 1,3 milliarder kroner. Til sammenligning var grunnrenten for oppdrettsnæringen 28 milliarder i 2022. Det er over 20 ganger så mye.

– Likevel foreslår man en skattesats på landbasert vindkraft som er ti prosentpoeng høyere enn skattesatsen Stortinget ble enige om på havbruk. Vi mener at dagens forslag med en grunnrenteskatt på 35 prosent for landbasert vindkraft bør justeres ned.

I forslaget til grunnrenteskatt skal vertskommunene få større kompensasjon ved en økt produksjonsavgift og en andel av grunnrenteskatten.

– Det er vi positive til, men vi forstår ikke hvorfor kommunen bare skal ha krav på en andel av grunnrenteskatten i perioder med høy grunnrente. Her burde fordelingen ligge fast.

Samfunnsbedriftene Energi ener også at større lokal forankring er nøkkelen til mer kraft.

– Vi burde se på ordninger for hvordan kommuner, fylkeskommuner og offentlig eide kraftselskaper kan komme sterkere inn på eiersiden i vindkraft. I dag eies 67 prosent av norsk landvind av utenlandske eiere. Både finansministeren og energiministeren har vist til viktigheten av de historiske grepene av konsesjonslovgivning, og betydningen eierskapet til ressursene har hatt for velferdssamfunnet. Derfor burde dagens politikere være like framtidsrettede og bærekraftige.

En forskningsartikkel fra CICERO viser at lokalt eierskap kan ha en positiv effekt på lokal aksept til vindmøller. Artikkelen så på faktorer som påvirker sosial aksept for vindkraft i seks land, og fant at lokalt eierskap er blant faktorene som har størst betydning, og som oftest rapporteres som viktig for aksept på tvers av landene.

 – Andre viktige faktorer var bidrag til lokal profitt og inntekt, tillit til prosessene, hvordan folk involveres, bidrag til og behov for fornybar energi og reduserte klimautslipp. Vi mener derfor at Stortinget må be regjeringen utrede mulige ordninger for å øke offentlig eierskap i nye vindkraftverk, sa Wickholm.