Ombruk trenger mer enn gode intensjoner
Sirkulærøkonomi må ikke bremses av regelverk
Vi håper klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vil bruke regelverket for å korrigere for markedssvikt. Her ser vi ham (til høyre) under et besøk hos Innherred Renovasjon. Til venstre ser vi administrerende direktør Geir Tore Leira i Innherred Renovasjon. Foto: Klima- og miljøverndepartementet.
Skrevet av:
Joakim Sandvik Gulliksen
Publisert:
11. mars 2026
Ombruk spiller en sentral rolle i overgangen til en sirkulær økonomi, og Norge har en ambisjon om å bli bedre på ombruk. Skal vi lykkes, trengs det mer enn gode intensjoner – vi trenger også et regelverk som legger til rette for det.
Den forrige stortingsmeldingen på avfallsområdet slo fast at myndighetenes hovedrolle er «å sørge for hensiktsmessige reguleringer som skal bidra til å oppfylle avfallshierarkiet på en samfunnsøkonomisk effektiv måte og korrigere for ulike former for markedssvikt».
I Stortingets oppfølging av meldingen ble det også vedtatt at kommunale avfallsselskaper skal legge til rette for ombruk. Å bidra til mer ombruk er også en del av hovedmålet i regjeringens samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.
Det skorter altså ikke på verken intensjon eller ambisjon. Men hva med regelverket? Bidrar det faktisk til å flytte brukbare materialer oppover i avfallshierarkiet – fra restavfall til ombruk – på en hensiktsmessig måte?
Bruktmarkedet fungerer ikke
Den kommunale avfallsbransjen heier på og støtter opp under deling og ombruk fra en rekke aktører – offentlige og private, samt fra privatpersoner. Nettopp derfor står vi sammen med ombruksaktører og miljøbevegelsen bak krav om nullsats eller redusert merverdiavgift på bruktsalg.
I fellesskap har vi også bedt regjeringen om en støttepakke for å redde tekstil-ombruksbransjen mens vi venter på at sirkulærøkonomiske tiltak skal vedtas, tre i kraft og virke.
Dette har Samfunnsbedriftene gjort fordi den kommunale avfallsbransjen er avhengig av velfungerende og stabile verdikjeder for brukbare varer som innbyggerne leverer på gjenvinningsstasjonen. Der er vi ikke i dag. Og skal vi komme dit, kreves det mer.
Bruktmarkedet er fortsatt umodent, fragmentert og ofte ikke-eksisterende.
Kommunen som fødselshjelper
Her kan kommunen fungere som en midlertidig fødselshjelper og katalysator for å få et marked for brukte varer opp på beina. Det vil også være i tråd med Stortingets vedtak om at kommunene skal legge til rette for mer ombruk.
Det er problematisk når gebyret ikke kan brukes til å redde brukbare gjenstander som innbyggerne har levert som avfall. Myndighetenes tolkning av selvkostregelverket bygger etter vår mening på en feil forståelse av EUs avfallsregelverk – og på en naiv optimisme på vegne av markedet for brukte varer.
Denne tolkningen setter en stopper for etablering av flere gjenbrukssentraler, ombrukstorg og reparasjonstjenester.
Ombruk kan styrkes
Her kunne myndighetene brukt regelverket til faktisk å korrigere for markedssvikt, ved å gi kommunene anledning til å skape mest mulig ombruk ut fra sine lokale forutsetninger.
Avfallsselskapene driver lovpålagt innsamling av det innbyggerne velger å kaste. Når brukbare gjenstander leveres som avfall, må ombruk derfor regnes som en del av avfallssektoren.
Uten mulighet til å finansiere dette vil vi heller ikke få på plass flere tiltak som reduserer restavfall og får fart på ombrukssatsingen – også der markedet ennå ikke er på plass.
(Dette innlegget er tidligere publisert på Avfallsbransjen.no)
Vil du diskutere ombruk?
Ombruk og produsentansvar for tekstiler står på agendaen under vårens samling for Nettverk for rammevilkår. 28.–29. april samles den kommunale avfallsbransjen på Ingeniørenes Hus i Oslo for lunsj til lunsj-samling.
LES MER OG MELD DEG PÅ
Temaer for samlingen:
Ombruk
Flere kommunale avfallsselskaper tar et økt samfunnsansvar og reduserer restavfallsmengdene med å satse på ombruk. Vi får høre erfaringer og hvilke vurderinger som er gjort fra noen av selskapene. Sammen skal vi diskutere juridiske problemstillinger, økonomi, klimaeffekt og hvilke rammebetingelser den kommunale avfallsbransjen behøver for å bidra til mer ombruk.
Produsentansvar for tekstil
Snart skal produsentansvar for tekstil-avfall være på plass. Her får du siste nytt og vi får høre fra de to ny-lanserte produsentansvarsselskapene TekstilPRO og Videre (Norsirk), om deres planer og hvordan de ser for seg verdikjeden for tekstilavfall i årene fremover.
Samarbeid med arbeidsinkluderingsbedrifter
Vi får besøk fra fagsjef i Samfunnsbedriftene Arbeidsinkludering og generalsekretær i SosEnt Norge, Rune Kvarme, som skal snakke om muligheter og rammer for samarbeid med arbeidsinkluderingsbedrifter for avfallsbransjen.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222