Dommen (sak C-692/23, avsagt 15. januar 2026) sier at når kommuner gir kontrakter til selskaper de eier, må man nå se på hele konsernets aktivitet – ikke bare det enkelte selskapet, slik det har vært vanlig i Norge.
Dette kalles aktivitetskriteriet, og det betyr at man må regne med alt som skjer i konsernet når man vurderer om reglene er fulgt.
Hva er nytt med EU-dommen?
Tidligere har man bare sett på hvert enkelt selskap. Nå sier EU-domstolen at hvis et morselskap får kontrakter, må man regne med all aktivitet i hele konsernet – også datterselskaper.
Dette kan bety at flere selskaper må endre måten de organiserer seg på for å følge reglene. Dommen gjelder med en gang, og også for kontrakter som allerede er inngått.
Hva bør avfallsbedrifter gjøre nå?
Samfunnsbedriftene anbefaler at bedriftene går gjennom disse punktene:
1. Gjør selskapet oppgaver for eierne etter egenregiunntaket?
2. Er selskapet en del av et konsern?
3. Har konsernet mer enn 20 % av aktiviteten rettet mot andre enn eierne, inkludert aktivitet vunnet på anbud?
Hvis svaret er ja på alle, bør man få juridisk hjelp for å se på organiseringen og finne ut hvilke tiltak som trengs. Tiltakene kan være av formell art, strukturelle eller strategiske.
Hva betyr dette fremover?
Dommen gjør at det er viktig å kartlegge situasjonen og gjøre nødvendige endringer. Ulovlige direkteanskaffelser kan gi gebyrer og erstatningsansvar. Det kan forventes at norske myndigheter vil gi veiledning etterhvert, gitt dommens betydning, men det vil antakelig ta litt tid før det skjer.