I april var vi på besøk hos flere medlemmer i Innlandet for å lære, lytte og ta med erfaringer tilbake til arbeidet vårt. Vi får ofte spørsmål om det er nødvendig å dra på slike medlemsbesøk, og om det ikke bare er den samme visa uansett hvor vi drar.
Derfor besøker vi
En viktig grunn til at Samfunnsbedriftene Brann og redning har fått en tydelig posisjon i brann-Norge – og inn mot sentrale myndigheter og beslutningstakere – er at vi gjør hjemmeleksa vår. Det betyr at vi kjenner tjenesten i hele bredden: bygd og by, innland og kyst, små og store organisasjoner.
Norge er langstrakt, med store variasjoner i topografi, demografi, naturutfordringer og næringsstruktur. Det gjenspeiler seg i hvordan brann- og redningstjenestene og 110-sentralene er organisert – og i størrelse og oppgaveportefølje.
Spennet er stort. Fra brannvesen som dekker store skog- og distriktsområder med spredt bosetting – som Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS – til Oslo brann- og redningsetat med ansvar for om lag 730.000 innbyggere på et avgrenset område.
Hos 110-sentralene ser vi tilsvarende variasjon – fra Kirkenes med 74.000 innbyggere, store avstander og krevende sikkerhetspolitiske utfordringer, til Øst 110-sentral IKS med ansvar for nær 800.000 innbyggere i 29 kommuner.
På besøk i Innlandet
I midten av april besøkte vi Lillehammer region brannvesen, Midt-Gudbrandsdal brann- og redningsvesen og Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS.
Målet er enkelt: gode møter med ledergrupper og fagmiljøer, der vi kan lytte, diskutere og forstå hverdagen deres – og samtidig dele hva vi jobber med nasjonalt.
Vi jobber for interessene til alle landets 193 brannvesen og 12 110-sentraler. Når vi snakker om rammebetingelser handler det om struktur, organisering, oppgaver og samarbeid.
Prioriteringene våre er forankret i et styre med brannsjefer og 110-ledere som representerer bredden – både geografisk og i størrelse.
Dette vil dere prioritere
I de mange samtalene vi har med medlemmene, tegner det seg et bilde av hvilke saker som er viktigst i Brann- og 110-Norge:
- Det må stilles tydelige krav til – og legges bedre til rette for – økt interkommunalt samarbeid innen beredskap, brann og redning. Håndheving av brann- og eksplosjonsvernloven §15 om plikt til samarbeid når man ikke er i stand til å løse oppgavene alene.
- Det må etableres og lovhjemles regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer for brann og redning, som er fraværende i dag
- Det må lovhjemles hvilke oppgaver brann og redning skal løse på forebyggings- og beredskapsområdet lokalt, og hvilke oppgaver som krever regionalt samarbeid.
- Krav til heltidsledelse, uavhengig av innbyggertall (brannsjef, leder beredskap og leder forebygging) – heltidsledelse dreier seg om profesjonalisering og ikke sentralisering.
- Utfordringene på deltid med manglende grunnutdanning må løses
Dette er temaer vi ofte tar opp når vi møter ledergrupper i brannvesen og 110-sentraler. Ikke alle er enige med oss i alt – og det er heller ikke målet. Målet er å få fram flere perspektiver og sikre at vi løfter saker som faktisk treffer behovene i tjenesten.
Vi sees der ute!
Vi kaller reisevirksomheten vår for «jording». Det er i møtene og dialogen med brann- og 110-Norge vi lærer, og tar med oss erfaringer og kunnskap tilbake til Oslo.
Slik jobber vi for å holde oss relevante, bli tatt på alvor – og bli lyttet til.
Derfor kommer vi fortsatt til å bruke mye tid på veien. Og hvem vet – kanskje er det ditt brannvesen eller din 110-sentral vi besøker neste gang.