Økt skatt kan dreie investeringene bort fra fornybar

Samfunnsbedriftene Energi forstår behovet for økte inntekter i en tid der både husholdninger og næringsliv ber om strømstøtteordninger. Men økonomiske overraskelsesangrep av den arten regjeringen presenterte onsdag, styrker ikke investeringsviljen i ny, fornybar kraftproduksjon.

Etter vår oppfatning kan dette grepet svekke norsk forsyningssikkerhet og redusere mulighetene til å nå klimamålene.

Det er problematisk at regjeringen legger opp til en svært negativ vridning av skattepolitikken i energibransjen. Det er uheldig og skadelig fra et klimaperspektiv at rammevilkårene skjerpes utelukkende for fornybar energi.

Olje- og gassvirksomheten har fått lettelser i milliardklassen, mens fornybarnæringen igjen blir målskive for alvorlige skatteinnstramminger over natten. Med en høyere beskatning på fornybar enn på fossil energi, dreies investeringsinteressen også i retning fossil.

Denne skjevfordelingen ble også påpekt i et møte med statssekretærene i Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet den 28. september.

Overraskende nok bekreftet statssekretæren i Finansdepartementet at det ikke var vurdert en energinøytral beskatning når skatteskjerpelsene kom utelukkende i fornybarbransjen, mens olje- og gassektoren ble skjermet.

Som Samfunnsbedriftene Energi tidligere har fremmet ved flere anledninger, er det behov for et bunnfradrag i grunnrentebeskatningen. Det innføres nå for havbruksbeskatningen.

Skatteendringene plukker «lavt hengende frukt» uten tanke på konsekvensene når det strammes inn på grunnrentebeskatningen for vannkraft. Vi ser ønsket om en forsterket grunnrenteskatt, men det er svært uheldig å forsterke forskjellen mellom store og mellomstore vannkraftverk.

Det er allerede i dag et problem med skatteordningen som gir incentiver til å redusere, og ikke oppjustere produksjon i grensen på 10 megavoltampere. Her må det vurderes et bunnfradrag i grunnrenteskatten slik Samfunnsbedriftene Energi allerede har spilt inn til Finansdepartementet.

Økningen i grunnrenteskatten fra 37 til 45 prosent får virkning også for inntektsåret 2022. Ifølge regjeringen vil grepet innebære økte skatteinntekter på rundt 11 milliarder kroner årlig. Grunnrenteskatten fastsettes årlig, men det har ikke vært vanlig å redusere grunnrenteskatten.

Flere kraftprodusenter antar derfor at denne skatteskjerping vil forbli permanent og ikke utelukkende i en periode med ekstremt høye kraftpriser.

Medlemmer i Samfunnsbedriftenes nettverk for kraftprodusenter reagerer også på at innføring av høyere grunnrenteskatt får virkning for hele inntektsåret 2022. De peker samtidig på at dette kan slå hardt ut for de selskapene som har en betydelig sikringsandel, og at det fremover trolig vil bli «umulig å prissikre seg fremover».

En økning i grunnrenteskatten kom ikke helt uventet på produsentene, men det var uventet at den ville bli såpass mye høyere, at man i tillegg ville legge på et høyprisbidrag, og at beskatningen ville ha tilbakevirkende virkning for hele året. Frykten er at skruen strammes for hardt og dermed setter en stopper for planlagte kraftutbygginger.

Det blir feil å beskatte opprinnelsesgarantier etter de stramme reglene for grunnrenteskatt. Bruken av norske vannkraftressurser blir allerede beskattet hardt gjennom ordinær grunnrenteskatt.

Det blir feil og i realiteten en dobbeltbeskatning når grunnrente også pålegges et avledet produkt som garantier. Ellers stiller vi spørsmål om dette er konkurransevridende og i utakt med EUs behandling av opprinnelsesgarantier.

Det er positivt at det legges opp til en kraftig fordeling av ekstrainntektene til kommunene. Samfunnsbedriftene Energi støtter fullt ut at berørte kommuner må kompenseres for naturinngrep og produksjon i deres nærområde.

Det er bare synd at dette skjer gjennom hastevedtak som i liten grad stimulerer til fornybare investeringer på bekostning av fossil energi.