Hvordan skaper vi etterspørsel etter brukte varer i et marked der nytt ofte er billigst? Det var utgangspunktet for paneldebatten under vårt arrangement «Pisk og gulrot i sirkulærøkonomien» som ble holdt i Kirkekjelleren i Arendal.
I debatten deltok Thina Saltvedt (Nordea), Bjørn Kjærand Haugland (Skift), Kathrine Opshaug Bakke (Vend Marketplaces) og Tord Tjelflaat (IVAR).
Til tross for litt ulike inngangsporter, var deltakerne samstemte om at Norge fortsatt har et godt stykke igjen før vi kan kalle oss en sirkulær økonomi.
Et gjennomgående tema var at ombruk fortsatt taper i konkurransen med nye produkter. Flere pekte på behovet for virkemidler som gjør det mer attraktivt å reparere, kjøpe brukt og investere i sirkulære forretningsmodeller.
Krever virkemidler
Redusert eller fjernet merverdiavgift på brukte varer og reparasjonstjenester ble trukket fram som et åpenbart valg.
Den sterke veksten i import fra aktører som Shein og Temu ble løftet fram som en utfordring for ombruksmarkedet. Når nye varer kan kjøpes svært billig, blir det vanskeligere for ombruksløsninger å konkurrere.
Flere etterlyste derfor sterkere kontroll og virkemidler som bedre gjenspeiler de reelle miljøkostnadene ved forbruket.
Overgangen til en sirkulær økonomi krever også at regelverk og økonomiske rammevilkår tilpasses en virkelighet der produkter og materialer skal ha lengst mulig levetid.
Dagens regler er i stor grad utviklet for en lineær økonomi, og flere eksempler ble trukket fram på hvordan dagens lineære regelverk kan stå i veien for mer sirkulære løsninger.
Behovet for raskere implementering av EU-regelverk og mer helhetlig tenkning fra myndighetenes side var også et sentralt budskap. Skal flere aktører investere i ombruk, må virkemidler, finansiering og regulering trekke i samme retning.
Kaster 100.000 tonn
Bakgrunnen for diskusjonen er alvorlig nok. Ifølge Tord Tjelflaat i IVAR kastes rundt 100.000 tonn fullt brukbare varer på norske gjenvinningsstasjoner hvert år, mens bare en liten andel går videre til ombruk.
For kommunale avfallsselskaper betyr dette at store mengder ressurser håndteres som avfall selv om produktene fortsatt har verdi.
Fra Samfunnsbedriftenes ståsted illustrerer dette en grunnleggende utfordring: Kommunene sitter i dag med kostnadene og konsekvensene av et stadig høyere forbruk, mens virkemidlene for å forebygge avfall og styrke ombruk i stor grad mangler.
Konklusjonen fra debatten var derfor klar: Ombruk kommer ikke til å skalere seg selv. Skal vi lykkes med den sirkulære omstillingen, trenger vi både gulrøtter som gjør ombruk mer lønnsomt og pisk som gjør det mindre attraktivt å fortsette som før.