Nasjonal transportplan 2025-2036

Samferdsel på nytt nivå eller transportpolitisk smørje?

LNG-skip ligger til kai hos Hammerfest Havn. I bakgrunnen ses LNG-anlegget ved Melkøya i Hammerfest.

Her ligger LNG-skip til kai hos Hammerfest Havn KF ved Melkøya. LNG er naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling. Foto: Jill Johannessen.

Skrevet av:

Arnt-Einar Litsheim

Publisert:

14. mars 2023

Vi må samarbeide for å synliggjøre hvor viktig det er å satse på kysten, mener fagsjef Bernt Lind-Aaby i Norske Havner. Vi har intervjuet ham for å høre hva han tenker om nasjonal transportplan (NTP).

Regjeringen vil nå legge frem nasjonal transportplan ett år tidligere for å styrke denne planen som et troverdig styringsinstrument. Tror du vi endelig får en transportplan som fremstår som mer enn bare en ønskeliste?

Selvfølgelig håper vi det. Men for å være ærlig er jeg fortsatt skeptisk til at vi får et strategisk skifte i transportpolitikken. Da NTP ikke er en forpliktende plan, er man avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da er det mye som tyder på omkamper og andre prioriteringer.

I 2022 ble et jubileum forbigått i stillhet. Det var 20 år siden den første nasjonale transportplanen ble lansert. Tanken var å skape en strategisk plan for å utvikle det samlede transportsystemet og sikre en helhetlig transportpolitikk.

Et løft uten sjøtransport

Solberg-regjeringen ga samferdselssektoren et historisk løft som har pågått siden. Dessverre viser statistikken at sjøtransporten ble igjen på startstreken. Og budsjettmidlene har ligget i stabilt sideleie. Det har ikke stått på lysten til å utvikle sjøtransporten, det har stått på evnene til å prioritere gode og effektive tiltak.

I Hurdalplattformen varslet regjeringen at den vil ruste opp havner og farleder. Tanken er å få mer gods fra vei til sjø og utvikle fiskeriavhengige kystsamfunn. Taler det for et skifte i prioriteringene og en satsning på sjøtransport?

Det er gode intensjoner i Hurdalsplattformen. Men det krever oppfølging og forståelse for hva som bør gjøres. Her er det fortsatt en lang vei å gå. Det gjenspeiles også i tidligere transportplaner, hvor det står svart på hvitt at sjøveien er nedprioritert og at man ikke følger opp nasjonale mål for å få mer gods på sjø.

Liten innsats kan oppnå mye

Ifølge disse planene vil det kreve omfattende økonomiske virkemidler å styrke sjøtransporten og utnytte havets muligheter. Det stiller vi oss undrende til. Vi mener relativt små justeringer vil gi store effekter. Å løse trafikale flaskehalser, utbedre farleder og sikre finansiering av havneutvikling vil ikke kreve «omfattende økonomiske virkemidler».

Eksempelvis vil noen knappe prosenter av det som brukes på vei over et par år, løse mye av utfordringene. Etter mitt syn er den største utfordringen at byråkratiet er rådville og ikke evner å tenke nytt.

Det var dystre uttalelser. Er det ikke noe lys i tunnelen?

Hehe. Jo da, det er ikke bekmørkt. Men det krever at vi som representerer næringen samarbeider godt, at vi er faglige og relevante, og ikke minst at vi synliggjør gevinstene ved å satse på kysten. Vi er godt i gang, både på rederisiden og på nærings- og industrisiden. Og våre medlemmer er gode ambassadører.

Sjøfrakt del av løsningen

Havnene er motorer for samfunnsutvikling, og effektene av deres gode innsats, vises tydelig langs kysten. Jeg opplever også at det er en større politisk interesse for sjøtransport nå enn det har vært på en stund, nettopp fordi sjøtransporten er en del av løsningen på morgendagens utfordringer.

Skal vi å få til et skifte, er det viktig å vite hvor man er, hvilke rammer som gjelder og å ha en visjon for hvor man vil. Og så må man være på!

For er man ikke med underveis i prosessen med å utarbeide transportplanen, blir resultatet heller ikke som ønsket. Så det er lys i tunnelen. Og sammen med våre samarbeidspartnere skal vi sikre at kysten løftes i den kommende transportplanen.