Høringssvar til lovforslag om ideelle velferdsaktører

Selskaper må selv få velge tjenesteleverandør

Illustrasjonsbilde. Foto: Getty Images / Unsplash

Skrevet av:

Publisert:

27. mai 2024

Kommuner og selskapene deres må få velge hvem de inngår avtaler med, uavhengig av om disse aktørene er ideelle eller kommersielle. Vi motsetter oss derfor forslaget om å lage et nasjonalt register for ideelle aktører.

Samfunnsbedriftene har nå levert et høringssvar til en norsk offentlig utredning (NOU), der det såkalte avkommersialiseringsutvalget foreslår at det skal lages en lov om ideelle velferdsaktører.

Loven skal angi hvilke kriterier som må være oppfylt for at en virksomhet kan regnes som en «ideell velferdsaktør». Og det vil avgjøre om den kan være med i et nasjonalt register for slike velferdsaktører.

I sin sluttrapport vil utvalget også beskrive nærmere «hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester».

For Samfunnsbedriftene er det svært viktig at både våre medlemmer, og deres eierkommuner, beholder friheten som trengs for å sikre at tjenestene deres kan produseres og leveres på en hensiktsmessig måte.

Arbeidsinkluderingsbedriftene

Vi har også tidligere gitt innspill til utvalget. I et brev av 8. desember 2023 pekte vi på at svært mange arbeidsinkluderingsbedrifter er kommunalt eide, leverer offentlige velferdstjenester og har ideelle formål.

Men da de er i offentlig eie, vil de etter utvalgets forslag likevel ikke defineres som ideelle velferdsaktører. Dermed vil disse bedriftene heller ikke være omfattet av et eventuelt nasjonalt register.

Det er svært viktig å ha med seg at kommunene er selvstendige rettssubjekter og at de utgjør et eget folkevalgt forvaltningsnivå. De bør derfor i stor grad selv kunne bestemme hvordan de organiserer og leverer sine tjenester.

Hegne om lokalt selvstyre

Denne valgfriheten skal ikke bare gjelde om de velger å legge tjenester til kommunale etater, egne selskaper eller interkommunale samarbeid.

De bør også være fri til å velge å kjøpe ulike tjenester fra ideelle eller kommersielle aktører i sivilsamfunnet og næringslivet.

På denne bakgrunnen inneholder NOUen flere ting som Samfunnsbedriftene opplever som problematiske. Synspunktene i vårt høringssvar kan oppsummeres i følgende punkter:

Samfunnsbedriftene støtter ikke forslaget om ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, og heller ikke opprettelse av et nasjonalt register over ideelle velferdsaktører.
Vi mener at kommuner og kommunale selskaper selv må kunne avgjøre hvilke aktører (ideelle eller kommersielle) de inngår avtaler med som ledd i sin tjenesteproduksjon.
Dersom ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører likevel vedtas, må den ikke vanskeligjøre kommunenes adgang til å bruke interkommunalt samarbeid eller egne selskaper til å løse velferdsoppgaver eller andre kommunale oppgaver gjennom blant annet reglene om utvidet egenregi.
Eventuelt nye regler må sikre at dagens over 330 arbeidsinkluderingsbedrifter, både varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) medregnes som ideelle velferdsaktører, og at de ikke må over i annet eierskap, omdannes til stiftelser eller vesentlig endres på andre måter for å tilfredsstille ny definisjon.
Dersom myndighetene går videre med forslaget om nasjonalt register, må løsningen utredes bedre med hensyn til økonomiske og administrative konsekvenser. Et nasjonalt register som foreslått bør inkludere offentlig eide ideelle virksomheter som er leverandører av velferdstjenester. Alternativt bør det være helt klart at registeret er avgrenset til kun private ideelle virksomheter.