- Det er uheldig at JRC har sett bort fra det velprøvde systemet vi kjenner her til lands og som har vært utviklet i tråd med universell utforming, sier Marianne Haugland, fagsjef i Samfunnsbedriftene. - Selv om forslaget ligner, så er det vesentlige elementer som totalt sett gjør EUs forslag dårligere enn det vi har her i Norden.
EUs nye forslag til harmoniserte sorteringsmerker skal gi forbrukere tydeligere informasjon og redusere markedshindre for produsentene. Ambisjonen er god – men for de nordiske og baltiske aktørene som har utviklet og innført et robust, testet og svært godt mottatt system, skaper forslaget frustrasjon og undring.
Et velutviklet system – ikke brukt som grunnlag
Det nordisk‑baltiske systemet har vært i bruk i en årrekke og kjennetegnes av:
- materialbaserte symboler som fungerer både på emballasje og avfallsdunker
- modulær oppbygging som gjør systemet egnet for hele spekteret av husholdnings- og næringsavfall, for alle typer avfall
- språk- og kulturuavhengige piktogrammer
- veldig høy brukertillit – målinger viser over 80 % gjenkjenning hos innbyggerne
Systemet ble i sin tid utviklet med støtte fra Nordisk ministerråd nettopp for å være en felles, fremtidsrettet og effektiv ordning for regionens innbyggere og bedrifter. Derfor er det en betydelig skuffelse at EUs forslag ikke bygger tydeligere på denne erfaringen.
Frykter unødvendige kostnader og svakere løsninger
I tillegg til norske aktører, stiller både svenske, finske, danske, latviske og islandske representanter spørsmål ved hvorfor EUs forslag velger en annen retning når det nordiske systemet allerede er:
- i tråd med PPWRs ("emballasjedirektivet") materialfokus
- testet på tvers av land og avfallstyper
- lett å utvide med mer detaljerte kategorier
- fleksibelt for ulike nasjonale innsamlingsløsninger
Det pekes også på at EU‑forslaget ikke vurderer kostnaden ved å bytte ut velfungerende nasjonale systemer. At EU foreslår nye farger og en sort ramme, samtidig som mange land nettopp har harmonisert fargebruk og symbolikk, skaper ekstra usikkerhet.
Det vurderes nå om saken skal følges opp både juridisk og politisk. Det er både behov og vilje til å samle regionen om en felles stemme.