Søk

Sikring mot ekstraordinære strømpriser

Strømstøtteordningen - status ultimo januar

Kvinne som ser på strømmåler.
Regjeringens midlertidige strømstøtteordning skal hjelpe kunder som er utsatt for ekstraordinært høye strømpriser. Foto: Norden.org
|
Publisert:
25. januar 2022

Strømstøtteordningen blir stadig utvidet, men det er fortsatt uklarhet og misnøye rundt ordningen.

Sikringsordningen rettet mot husholdninger ble vedtatt rett før jul. Staten skulle da dekke 55 prosent av ekstraordinært høye strømpriser. Etter mye misnøye, som følge av at den reelle støtten kun utgjorde ca 20-25 prosent av totalkostnaden i desember, ble støttesatsen justert opp til 80 prosent med virkning fra januar.
I desember var det ca 1,9 millioner husholdninger som fikk støtte. Strømprisen var i utgangspunktet ca 177 øre pr kWh. Støtten til fradrag var ca 73 øre. I tillegg måtte kundene betale nettleie og elavgift, sistnevnte redusert med 10 øre i vinter. Alt i alt en rekorddyr måned, selv med støtte.
Selv om satsen er økt, er det fortsatt heftig diskusjon om ordningen. En rekke partier ønsker et lavere innslagspunkt. Flere vil også ha en maksimalpris.
Slik den er nå ivaretar sikringsordningen brorparten av de målene Samfunnsbedriftene tidligere har argumentert for, og vi ser positivt på ordningen.
Ordningen er til en viss grad målrettet og bør ivareta alle ønsker om å motivere til fortsatt strømsparing. Forslaget er utformet slik at de aller fleste kundene fortsatt må dekke det meste av regningen selv. Men støtten blir relativt større med stigende strømpris.

Husholdningene må få trygghet

Samfunnsbedriftene mener det aller viktigste er at husholdningene har trygghet for at staten stiller opp når vi er i en helt ekstraordinær situasjon. Og i særdeleshet hvis priser blir liggende ekstremt høyt over tid. Vi mener derfor det viktigere å ha fått på plass en brukbar ordning, heller enn at det kommer en perfekt ordning til våren.
Samfunnsbedriftene vil samtidig argumentere for at dette ikke bare bør være en kortsiktig ordning - norske husholdninger fortjener også en langsiktig sikringsordning i et uoversiktlig energilandskap. Men detaljene i den langsiktige ordningen har ingen hast. Erfaringen i vinter bør ligge til grunn i det videre arbeidet med framtidens ordning.
Like viktig som en god støtteordning er et kraftsystem som gir god flyt og akseptable priser i hele Norge. Diskusjonene rundt innenlands flaskehalser i nettet, samt linjer og kabler mot utlandet har vi nok derfor bare sett starten på. Dagens løsninger er ikke gode nok og Samfunnsbedriftene vil fortsette å engasjere seg i problemstillingen.

Utfordringer og avklaringer i januar

Det har kommet flere avklaringer den siste tiden. Alle ordninger skal gjelde for desember-mars. I praksis vil flere grupper oppleve at ordningen starter i februar med tilbakevirkende kraft.
Fjernvarmekunder skal etter energiloven aldri betale mer enn strømkunder for tilsvarende energimengde. Husholdninger som er fjernvarmekunder skal derfor heller ikke nå, faktureres mer enn strømkundene i praksis betaler. Det gjelder trolig uavhengig av tilknytningsplikt. Det er ikke klart om fjernvarmeselskapene har rett til å få utbetalt differansen, dersom de må redusere prisen som følge av støtteordningen. RME mener de ikke har rett på kompensasjon for tapte inntekter, men vi er kjent med at det argumenteres sterkt for at det er feil tolkning av Stortingets vedtak.
Ordningen for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm er etablert i januar. Støtte skal kun utbetales til boligdelen av fellesmålt strøm. Næringsarealer holdes utenom. Støtten skal utbetales automatisk, og styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Jfr info på RMEs sider. 
Boliger i blandet kundeforhold privat/næring, eksempelvis landbruk, skal få og har fått kompensasjon i den vanlige ordningen. Støtte til næringsvirksomheten i landbruk skal håndteres og utbetales fra Landbruksdepartementet.
Det er besluttet å innføre en nasjonal støtteordning for idrettslag og frivillige organisasjoner med høye strømkostnader. Støtte og virkningstid vil trolig bli tilsvarende som for husholdninger. Kulturdepartementet er ansvarlig for ordningen og støtte vil deles ut via kommunene. Nettselskapene vil ikke være involvert i dette.
Faktureringen av gjennomfakturerte strømkundene gikk relativt problemfritt i desember. Men håndtering av kunder med separate fakturaer for strøm og nett har bydd på utfordringer. I mange tilfeller har det endt med en negativ nettleiefaktura, fordi strømstøtten utgjør mer enn nettleien.
Nettselskapet har normalt ikke kontonummer til kunden og tilgodebeløpet vil vanligvis bli overført til neste faktura. Dersom kunden ønsker beløpet utbetalt anbefales det at kunden bes registrere kontonummer via "min side" for å få pengene utbetalt.
Ved gjennomfakturering oppstår det i mange tilfeller nå et tilgodehavende mellom nett og kraftomsetter som har motsatt fortegn av hva vi har hatt tidligere. Datasystemene er ikke programmert for dette og det finnes ingen enkel løsning på dette, men kunden merker ikke noe til problemet. Etter en rekke bransjemøter ble det konkludert med at det ikke var tjenlig å lage egne kortsiktige løsninger for dette, da problemet løser seg selv over tid. Enkelte store selskap vil kanskje inngå egne avtaler på dette området.
Strømprisene og støtteordningen har ført til en voldsom oppmerksomhet mot kraftbransjen, på alle nivåer. Våre medlemmer kan berette om en kraftig økning i antall henvendelser. Så langt har det vært utfordrende, men håndterbart.

Hovedpunktene i sikringsordningen:

  • Sikringsordningen gjelder for husholdninger.
  • Ordningen gjelder for strømforbruk i perioden desember - mars.
  • Staten skal fra januar ta 80 prosent av regninga for det overskytende når kilowattprisen overstiger 70 øre, med utgangspunkt i gjennomsnittlig spotpris (uveid områdepris) for måneden. Staten dekker også mva for overskytende pris.
  • Ordningen har et tak på 5000 kWh pr. måned.
  • Ordningen administreres av nettselskapene og støtten trekkes fra i den fakturaen som sendes kunden. Selskapene får refundert tilsvarende beløp fra staten.
  • Fjernvarmekunder skal i praksis ha tilsvarende ordning. Kundene vil i støtteperioden kun bli fakturert den prisen strømkundene får som nettokostnad. RME mener fjernvarmeselskapene ikke kan sende regning til RME for tapet de påføres.
  • Ordning for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm er etablert i januar. Støtten utbetales automatisk, og styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Jfr info på RMEs sider. Ordningen skal også for denne gruppen gjelde for desember, januar, februar og mars, med oppstart i februar.
  • Boliger i blandet kundeforhold privat/næring, eksempelvis landbruk, skal få kompensasjon. Støtte til næringsvirksomheten i landbruk skal håndteres og utbetales fra Landbruksdepartementet.
  • Det er besluttet å innføre en nasjonal støtteordning for idrettslag og frivillige organisasjoner med høye strømkostnader. Støtte og virkningstid vil trolig bli tilsvarende som for husholdninger. Kulturdepartementet er ansvarlig for ordningen og støtte vil deles ut via kommunene. Nettselskapene vil ikke være involvert i dette.
  • Reguleringsmyndigheten for energi (RME) publiserer ved månedens slutt priser til bruk for nettselskapene.
Myndighetene publiserer løpende offisiell info på RMEs hjemmesider.
Sikringsordningen er anslått å støtte husholdningene med ca 8,9milliarder kroner. I tillegg kommer de andre tiltakene i «strømavtalen», slik at støtten fra staten i sum trolig vil ligge på ca 14 milliarder kroner.
Ta kontakt hvis dere har spørsmål eller innspill til punkter i ordningen som må avklares.
Vi arrangerte et webinar om dette torsdag 27. januar i samarbeid med RME og bransjeorganisasjoner. Ny info derfra vil bli publisert på våre hjemmesider.

Les mer om

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern