– Det er bra at regjeringen prøver å forenkle prosessen med offentlige anskaffelser, sier juridisk direktør Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.
– Alle anbud må håndteres på en god måte. Det skal sikre kostnadseffektiv bruk av offentlige midler og rettferdighet for tilbyderne. Men reglene må fungere i den kommunale virkeligheten.
Innslagspunktet for regelverket heves fra 100.000 til 500.000 kroner, eksklusive merverdiavgift. Det vil gi mer fleksibilitet for innkjøpere ved inngåelse av mindre kontrakter.
Reglene om samfunnshensyn – som har vært spredt i ulike lover og forskrifter – blir nå samlet i anskaffelsesloven. Det gjelder blant annet hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn.
Det gjelder også Norgesmodellen, som skal sikre anstendige arbeidsforhold og like konkurransevilkår.
Sikkerhet og beredskap
Innkjøpere skal også få tydeligere handlingsrom for å ivareta hensyn til sikkerhet og beredskap i sine anskaffelser. I en tid preget av internasjonal uro, er dette et signal for å styrke den nasjonale beredskapen.
Samtidig økes handlingsrommet for å fastsette nasjonale regler i forskrift for anskaffelser som ikke omfattes av EØS-retten.
Regjeringen skriver at det tas sikte på at bestemmelsene vil tre i kraft 1. juli i år. (Se fullstendig liste over endringene lenger ned i denne saken).
Lovendringene inngår i en større satsing i EU for å forenkle anskaffelsesregelverket. EU-kommisjonen er i ferd med å utarbeide endringsforslag til anskaffelsesdirektivene.
Disse forslagene – som også vil gjelde Norge – skal etter planen være ferdige innen utgangen av andre kvartal 2026.
Fortsatt vanskelig
– Endringene er et skritt i riktig retning. Men det er fortsatt krevende for mange av våre medlemsbedrifter å følge anskaffelsesregelverket, sier Sommerset.
– Det har blitt veldig mange samfunnshensyn som skal ivaretas gjennom regelverket – som miljø, arbeidsforhold i leverandørkjeder, og nå også sikkerhet og beredskap.
– I tillegg stilles det krav om at selskapene skal lage en anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn. For noen medlemmer kommer dette på toppen av andre regelverk, for eksempel åpenhetsloven, sier Sommerset.
Hun mener at dette kan bli mye arbeid for små administrasjoner, og krevende for styrene å ha oversikt. Den totale byrden kan fort oppleves som det motsatte av forenkling.
– Når det stilles stadig flere krav i anskaffelsesregelverket, kan det være smart for mindre kommuner å formalisere samarbeid om anskaffelser på tvers av kommunegrensene. Det gir stordriftsfordeler og reduserer risikoen for at noe skal gå galt i anskaffelsesprosessen.
– I tillegg vet vi at større fagmiljøer gjør det lettere å tiltrekke seg attraktiv kompetanse. Det gir innkjøpsmiljøer styrke til å kunne få gode innkjøpsstrategier og anskaffelser som er både mer innovative og mer bærekraftige, sier Sommerset.
Under følger en liste over hovedinnholdet i lovendringene som er vedtatt av Stortinget.
Hovedpunktene
- Bærekraft tas inn i formålsbestemmelsen. Samtidig blir sammenhengen mellom effektivitet og bærekraft gjort klarere med en egen definisjon.
- Hensynet til sikkerhet og beredskap løftes fram og synliggjøres i formålsbestemmelsen.
- Innslagspunktet for når loven kommer til anvendelse økes fra dagens 100.000 kroner til 500.000 kroner
- Anskaffelsesloven § 4 om grunnleggende prinsipper oppheves for de nasjonalt regulerte anskaffelsene
- Kravene i Norgesmodellen som blant annet lønns- og arbeidsvilkår og lærlinger lovfestes og samles i loven
- Hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn videreføres i all hovedsak
- Krav til ivaretakelse av menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold videreføres
- Forskriftshjemmel for å vedta standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø
- Ny bestemmelse om sikkerhet og beredskap
- Ny plikt til å ha anskaffelsesstrategi og rutiner for å ivareta relevante samfunnshensyn
- Ny bestemmelse om innovasjon som synliggjør mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon gjennom sine anskaffelser