SSB melder at 2025 ble året med den høyeste strømproduksjonen noensinne i Norge. Samtidig konkluderer Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) med at Norge aldri har hatt et større kraftoverskudd. Men det kommer til å snu ganske fort.
– Det er lett å la seg lure av disse tallene. De skjuler nemlig en langt mer alvorlig virkelighet: Flere industriprosjekter er skrinlagt, strømnettet er fullt i store deler av landet, og nye arbeidsplasser blir aldri etablert fordi kraften ikke kommer fram, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene, som organiserer rundt 150 små og mellomstore energiselskaper over hele landet.
– Dagens kraftoverskudd skyldes delvis at planlagte industriprosjekter ikke blir realisert – altså tapt etterspørsel. Vi har ingen trygg overkapasitet i Norge. Vi styrer mot et betydelig kraftunderskudd allerede i 2035, sier daglig leder Olav Hallset i Kraftfylka, som er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylker med produksjon av vannkraft og andre former for fornybar energi.
Dystert bilde
Sammen står de bak en ny rapport – Kraftpakke 2040 – som tegner et dystert bilde allerede på kort sikt. Om det ikke bygges mer kraft, vil både etablert og ny industri måtte flytte ut av Norge.
– Kraftbehovet øker hvert eneste år, men det bygges nesten ikke ut ny kraft. I 2025 arrangerte Stortingets energi- og miljøkomité hele 53 høringer! Samtidig er det ikke gitt én eneste konsesjon til ny vindkraft så langt i stortingsperioden. Det er veldig mye prat og veldig lite handling, sier Mona Adolfsen.
Store nettilknytningsprosjekter kan ta 9–15 år fra planlegging til drift.
– Dette haster. Hvis vi ikke bestemmer oss nå, kan det bli umulig å hindre et kraftunderskudd. Dette handler ikke bare om terrawattimer, men om arbeidsplasser, beredskap, industri, klima og levende lokalsamfunn, sier Olav Hallset.

Bilde fra møte i Energidepartementet der Kraftpakke 2040 ble presentert. Fra venstre fagsjef Eskil Lunde Jensen i Samfunnsbedriftene, næringspolitisk rådgiver Tina Melfjord-Piontek i Samfunnsbedriftene, statssekretær Marte Grindaker (Ap) og daglig leder Olav Hallset i Kraftfylka. Foto: Samfunnsbedriftene
Forpliktende plan
Både Adolfsen og Hallset sier at den norske kraftsituasjonen lider under mangel på helhet.
– Vi har planer, utvalg, meldinger, høringer og enkelttiltak. Men vi mangler én samlet nasjonal energiplan som svarer på tre enkle spørsmål: Hva skal Norge ha nok kraft til? Hvor skal kraften og nettet bygges? Hvem har ansvar for at det faktisk skjer?
Kraftpakke 2040 er et forslag til en slik forpliktende nasjonal energiplan. Samfunnsbedriftene og Kraftfylka mener Norge bør sikre 30–40 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2040 og et kraftoverskudd på minst 10–15 TWh i et normalår.
Kraftpakke 2040 bygger på fire prinsipper:
- Nasjonalt ansvar. Kraft og nett er kritisk infrastruktur. Staten må sette mål, koordinere virkemidler og sørge for at alle deler av forvaltningen trekker i samme retning.
- Lokal og regional forankring. Kommuner og fylker må få bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere rammer og større del av verdiskapingen når de legger til rette for nye energiløsninger.
- Teknologinøytral utbygging. Norge trenger mer vannkraft, sol, vind, fjernvarme, energieffektivisering, lokal lagring og bedre utnyttelse av nettet. Hvilke løsninger som passer best, må avgjøres ut fra lokale forhold, naturhensyn og samfunnsnytte.
- Ærlige avveininger. Mer kraft og nett krever areal. Natur skal tas på alvor, men vi må også være ærlige om at industri, klimaomstilling, beredskap og arbeidsplasser har en kostnad.
– Det er krevende å samles om et tverrpolitisk kraftforlik. Energipolitikken er preget av steile fronter og harde standpunkter. Vi mener ansvarlige politikere på begge sider av midtstreken må komme hverandre i møte og ta felles ansvar for en av vår tids viktigste saker: Sikker tilgang til rikelig og rimelig energi, i et strømnett dimensjonert for grønn omstilling og vekst i industrien, sier Mona Adolfsen.
– Energiomstillingen er vår tids viktigste sak, det burde være verdt et forlik. Norge trenger ikke enda en kraftdebatt der alle peker på hverandre. Norge trenger en plan som fordeler ansvar, bygger tillit og gjør det mulig å handle i tide. Det er på tid å gå fra kraftpolitisk pekelek til nasjonal gjennomføringskraft, sier Olav Hallset.
Last ned rapporten Kraftpakke 2040