Veileder for kommunalt og ikke-digitalt samtykke til innsamling av husholdningsavfall

Enhetlig håndtering av søknader om samtykke gjør alt mye enklere for kommune/selskap og den som søker. Vi anbefaler selvsagt at du går gjennom «Veilederen», slik at alt dere gjør som angår håndtering av samtykke-saker, samtidig baner veien for at dere kan blir med på den nasjonale, digitale løsningen etter hvert. Mye av jobben må uansett gjøres når du mottar søknader.

Nedenfor står noen punkter du må huske på:

Får du en søknad så sjekk om du har myndighet til å behandle den. Er det ikke delegert myndighet til selskapet, så er det kommunen(e) som skal behandle søknaden.

1. Står det noe i forskriften om krav/vilkår for å gi et samtykke til innsamling av husholdningsavfall? Da må svaret deres ta hensyn til det som står. Bruk forskriften din som en disposisjon og sjekk at du har svart ut alt som er regulert i den. Her ser du forslag til en forskriftstekst som inneholder en del krav/vilkår. Der står det også hva som skal til for å kunne trekke samtykket.
2. Dere må ha kriterier for å gi/nekte samtykke. Kriteriene må hjemles i forskriften din. Har du ikke noe å hjemle i, så må du starte der – med oppdatert forskrift. Kriteriene kan dreie seg om (ingen uttømmende liste)
1. hvilke avfallstyper det gis samtykke til å samle inn. Om ikke søker har søkt spesifikt om enkelte avfallstyper, så be om en liste. Om dere ikke vil gi samtykke til alle avfallstyper må dere ha en grunn.
2. grad av midlertidighet, for eksempel korttidsleie av containere, men om dere ønsker at idrettslag/Medarbeiderne o.l. skal kunne hente jevnlig, så husk å åpne for det. Dere kan ikke prioritere ideelle søkere, over kommersielle. Husk likebehandling.
3. hvordan avfallet samles inn kan det også gis kriterier for. For eksempel for å begrense tungtransport i boligområder, eller unngå at plastsekker blåser rundt.
4. krav til hvordan søker kan – og skal – rapportere om mengdene og typene avfall de samler inn, samt hvordan og hvor det behandles. Be om så lite som mulig av opplysninger, og sørg for at forretningshemmeligheter (som nedstrømsløsninger) må håndteres fortrolig.

Det kan være lurt å unngå mer detaljert regulering, enn strengt nødvendig. Lag kriterier for det som er viktig for dere, for å utøve deres myndighet. Unngå begrensninger som kan hemme innovasjon, eller som krever nye vedtak hos eiere/styret dersom det dukker opp søkere dere ikke hadde forestilt dere.

Vedtaket dere fatter kan gi fullt medhold (dvs. samtykke til alt det søkes om ), delvis medhold eller fullt avslag. For eksempel kan det gis samtykke til å samle inn «x typer» avfall, men ikke «y typer» avfall. Forvaltningsloven krever at avslag på samtykke må begrunnes. Det betyr at dere må gi en begrunnelse for vedtaket på de punkter som omhandler hvorfor det ikke gis samtykke til «y type avfall». Vis til forskriftshjemmelen, kravene og kriteriene dere baserer avgjørelsene på. Hvis aktører ønsker begrunnelse i ettertid for hvorfor man har fått samtykke, så har den krav på det.

Dere må si hvor lenge samtykket varer såfremt kriteriene følges. Det kan være en spesifisert tidsperiode, og kanskje automatisk fornyelse. Samtykket kan trekkes tilbake dersom det er noe i deres egen drift som tilsier at dere må håndtere husholdningsavfallet annerledes, og ikke kan gi samtykke til at andre samler inn. Og – ja – det må hjemles i forskrift at dere kan trekke samtykket tilbake.

Dere må opplyse om klageadgang, slik som i andre enkeltvedtak, som dette er.